
Neste låt har en svak touch av country i seg og seiler av gårde mellom akustisk og fullt band i full blomst. Slik går det med stilskifte fra låt til låt og man lar seg imponere over at det er en rød tråd igjennom låtmaterialet deres. Til tross for det skulle man ønske de hadde disiplinert seg litt innenfor en sjanger. Albumet bobler over av ideer til tider og det er sjarmerende, men samtidig blir det litt stressende. Albumets korteste låttittel "Labrador" er muligens platens sterkeste med sin flamenco aktige rytme i et poplandskap. Som sagt dette bandet er dyktig.
Bandet blir blant annet å se på Working Class Hero festivalen i Drammen 3 juni. Der og på andre festivaler er de et sikkerstikk å få med seg. Disse folkene vet hva de gjør og liker man ikke musikken så kan man alltids sette pris på dyktig håndverk framført av folk som vet å bruke de rette knepene på rett plass til rett tid. Man kan bare huske navnet først som sist for disse kan fort bli neste års snakkis hvis de følger opp albumet med et nytt.