Bandet høres ut som de har godt med fartstid bak seg, men beholdt noe av vitaliteten og litt fandenivoldsk attitude som gjerne forsvinner etter debutalbumet hos de fleste. En kombinasjon mellom rutine og fersk pågangsmot er bare nødt til å bli en meget sterk plate i en sjanger som
kan ført bli litt stereotyp og kjedelig. Heldigvis klarer Diamondog å beholde interessen til lytteren igjennom hele albumet. Ikke minst fordi det er lagt inn noen forfriskende gitarspill her og der og at rytmeseksjonen viser måtehold med å benytte samme rytme i det uendelige. I det hele tatt klarer de å legge inn nok variasjon i låtene slik at man hele tiden føler at det skjer noe nytt, uten at man slipper låten og begir seg inn i meningsløse progg-skifter. En låt som "This Is A Love Song" burde ha radio potensiale, mens låter som Let It Show" og "Messed Up" viser at bandet så absolutt har metal røttene intakt, om enn alt for skjult. Bandet finner ikke opp kruttet på nytt på dette albumet, men de leverer alt i alt ett sterkt album i sjangeren og viser at de kunne ha blitt et positivt innslag på festivaler som trenger et band få har hørt om og som kan riste sløvskapen ut av blaserte publikummere. Diamondog er vel verdt en lytt og med dyktighet og hell kan de fort bli kjent utenfor en engere krets av fans, det har de så absolutt fortjent.
