Musikalsk er bandet i postpønkens tegn, det som på 1980-tallet ble omtalt som new wave og senere utvannet til indie. Det er i allefall ikke noe utvannet i låtene til Norsk råkk som i hovedsak er basert i ska takter som ofte sklir deg nært inn på livet, med avveier innen pønka opptog og neddempa reggae takter. Her er røtterne godt plantet i en verden hvor Bøyen beng, The Aller Værste og Jokke er grunnmuren i ett byggverk som helt og holdent er Norsk råkk. For de som husker Skjønn forening så tenk på dem i en røffere og mer ska utgave. Albumet heter "Pløyd mark" og henviser til at bandet vet at de ikke finner opp kruttet på nytt, de vil bare vise at krutt kan brukes på så mange slags vis. På debutalbumet sitt sprenger de 15 kruttlapper av noen låter som er skapt for heftige konsertopplevelser og tankevenkende ettertanke. Tekstene har sine klare røtter i personfokusering på individets motstandstilværelse, slik som er varemerket for pønkebandene. I motsettning til mange pønkeband er tekstene ikke svart/hvite så de slipper inn nyanser av ettertanke og ikke bare rent hat, noe som gjør at man sitter igjen med en sterk følelse av tvil og tro etter å ha hørt igjennom albumet.
Det er bare å gratulere Norsk råkk å ønske dem velkommen inn i det gode selskap, det er uten tvil der de hører hjemme. Dette er bare forbløffende bra gjennbruk av pløyd mark. Men som kjent av gammel jord gror det raskt nytt håp bare den blir behandlett riktig. Norsk råkk er både riktig og viktig. Dette bandet kommer man til å få høre mye fra framover, og du kan starte med å sjekke ut "Pløyd mark".
