Der de andre utgivelsene har en styrke i å være konsekvente i det musikalske uttrykket, har de
også en liten svakhet i at det fort kan bli for ensformig. Her bryter de seg igjennom den fellen og rister av seg skyggene fra i går. I løpet av ni låter fra relativt rolige låter (i alle fall for dem å være) til harde opplevelser for kropp og ører. Stemninger skapt av en usedvanlig rå og egenartet lyd som nok kommer av at de har bygd sitt eget studio, samt konstruert sine egne forsterkere og effektpedaler. På det viset sitter de med kontrollen på sluttproduktet. Albumet er som sagt pønk og rått, men først og fremst flott. Fra den korteste låten på 36 sekunder (!) til den lengste som klokker inn på 6 minutter og 20 sekunder blir man bergtatt. Dette sitter fjellstøtt uten å vike en millimeter. Platen er som et jordskjelv sikkert smutthull der utenverden opplever 8 på Richters skala føles bare alt rett og rimelig i La casa sin fantom verden. Dette er av disse sjeldne platene alle bør utsette seg for og som mange vil finne avstøtende brutal, mens atter andre vil bli dratt inn i som en reise i nirvana. Ikke ett menneske klarer å stille seg likegyldig til denne klassikeren i norsk rock.
De starter med en brutal utblåsning med "Ut å begrave drømmen min" før de i neste låt synger om "Dagen jeg dør". Dette er alt annet enn lystig, så manisk depressive bør så absolutt styre unna. Likefullt er dette brutalt vakkert slik som Årabrot og Sonic Youth klarer å gjøre det i sine bedre øyeblikk, uten at La casa fantom likner på noe annet enn seg selv. Albumets lengste låt, "Golden Promise" er rosinen i (vegetar)pølsen. En metaltilnærming med grunge tendenser som virkelig viser hva som bor i dette bandet. At det bor mye i bandet får man smake når den avant garde pønkende låta "Shut Up" går av i stereoanlegget eller på tittellåten som gror og gror og.... ja sånn går det. Låt etter låt er en nytelse i all sin råhet. Nakent, men ikke avkledd. Rått, men vakkert. Helt til siste låten snurrer deg rundt lillefingeren og ikke gir deg andre muligheter enn å gå tilbake til start å høre hele platen på nytt.
Bandet starter i dag i Hafermarkt, Flensburg, Tyskland på en meget lang Europaturne med spillinger hver kveld inntil siste konsert er på Blitz 30 april (eneste konsert i Norge på denne turneen). Har du sjangs til å oppleve dem i levende live er det en opplevelse, alle andre bør i det minste sjekke ut dette albumet. Elsker man det er det bare å invistere i resten av katalogen deres, for dette er norsk rock på sitt aller beste.
