
Alle utgivelsene på Pure Pop For Now People er en estetisk nytelse og musikken er alltid i svært dyktig komponert og utført. Bare det å havne på denne labelen er en æresbevisning for alle som befinner seg i den musikalske distansen mellom avantgarde pop og ren støymusikk. Tidligere har Bodøværingen Ronny Wærnes gitt ut på denne labelen og nå altså også Skjit-Lars. Dette er den andre siden av Bodø bølgen. Den siden som tabloid media ikke tar i med ildtang, men som musikalsk er like interessant og kvalitetsmessig i verdensklasse.
Når det er sagt, så kan vi nærme oss denne duoens musikk som må karakteriseres som avantgarde pop med tilsnitt av rock og cabaret musikk. Låtene er stort sett bygd opp rundt Hoffman sine tekster har duoen laget en tidvis svært så fengende plate som ikke umiddelbart river deg med, men som nok vil få de fleste til å trampe takten og føle seg litt frem i lyden. Arrangeringen er konstant i modus mot ting som Squeeze møter Jonathan Ritchman, mens musikken er i kryssningspunktet PLX-15 møter Wreckless Eric, med en sjarmerende særegen vokal på toppen. I det hele tatt etter noen få lyttinger tar du deg selv i å nynne på strofer og utdrag fra både den ene og den andre låten. Dette er rett og slett poprock håndtverk i særklasse innpakket i et særegent avantgardistisk omslag som skiller albumet fra den store bunken og får en skarve musikkelsker til å se fram til neste gang man skal sette seg ned å høre på denne pop-pærlen av en plate. Anbefales meget sterkt for alle som liker solide pop låter med sterk avhengighetsfaktor.