var da de i 2004 var i finalen i ”The National Finals Of The Global Battle Of The Bands”. Derifra og hit har det bare gått oppover.Musikalsk er Jane Helen heldigvis såpass sjangeroverskridene at de ikke lar seg plassere i noen bås. Her er det en herlig blanding av metalriff, en rytmeseksjon som tramper rett inn i hjernebarken din, vokal som går fra det sarte til definitive utbrudd og ikke minst melodier som fenger og tåler litt mer lytting enn ett nachspiel tillater. Her er rolige balladeaktige låter som "Comfertable Prey" og mer metal orienterte låter som "Recipe For A Perfect Night". Innimellom finner man en rekke låter trykt plantet i rockens tegn med låter som har sporingsfrø til Soundgarden, Runaways og Skunk Anansie. Likefullt er dette først og fremst Jane Helen.
De finner ikke opp kruttet på nytt men leverer ett overraskende friskt pust inn i en sjanger som i lengre tid har vært en døende dinosaur. I det siste året har det kommet fler og fler tegn på at rocken er på bedringens vei, i så måte er Jane Helen med på å rette opp inntrykket. Bandet går fryktløst til verk og har laget en hard og fengende nachspiel klassiker for de som liker slikt, på samme tid er albumet lyttervennlig, har en meget bra produksjon og er nøysomt arrangert slik at låtene fremstår som selvstendige enheter men likefullt er det en gjennkjennelse fra låt til låt slik at man får en albumfølelse. Ikke minst fordi bandet makter å kombinere det sarte med det harde og skape dynamikk i musikken sin. Kort sagt en svært lovende debut fra Oslo bandet.
