Men før vi tar en nærmere kritisk lytt på dobbeltalbumet så må det ofres noen ord på omslaget. Omslag er ikke dekkende for de to platene som utgjør det selvtitulerte albumet er vedlagt/innbakt i en bok i ca A5 størrelse på 32 sider, fylt av kunstverk av de Bergensbaserte kunstnerne Hans Hansen og Hanne Grieg Hermansen. (For
samlere skytes det inn her at omslaget kommer i fire forskjellige farger.) Kunstverkene er av tidstypisk norsk yngre garde kunstnere, der foto, collage, tegning, maleteknikker og annet skrus sammen nådeløst og tidvis vakkert i bilder som passer som hånd i hanske til musikken. De er grafisk vakre som lekre utstillingsvinduer inn i sjelen din. De får fram følelser man kanskje hadde gjemt eller glemt for å være borte, eller kommer fram med smil. At bandet har gitt også sitt andre album på sitt eget selskap, How is Annie Records forsterker postpunk feelingen. Riktignok er denne utgitt i samarbeid med det Japan baserte selskapet Friend of Mine Records, men dette er og blir en DIY utgivelse som burde være selvsreven for alle som liker lavmælt, flytende låter som varer godt over radioens tilmålte tre minutter. Låter på +/- 8 minutter krever at lytteren setter seg ned og lytter til YPoFH sitt musikalske univers.
Det nå syv mann store bandet har her klart mesterstykket å følge opp sitt kritikerroste debutalbum fra 2005 med et album som er like sterkt. De har blitt litt mer konsentrerte siden sist, slik at de ikke følger alle innspill og utfall så langt at de nesten blir proggresive i utformingen. Denne gangen er de mer selvdisiplinerte noe som gagner musikken, hvis meningen er å oppnå et større publikum.
YPoFH har blitt sammenlignet med både Band of Horses og Death Cab for Cuties, men har selv oppført band som Explosions in the Sky og Built to Spill som inspirasjonskilder. Man kan kanskje forstå hvorfor, men å bruke slike preferanser blir bare galt, da YPoFH står fjellstøtt i sitt eget musikalske landskap der de er farlig nært å skape kunst av kitsch. Bandet er som Nerdrum, de skaper noe nytt ut av for lengst opptråkkete stier, noe det står respekt av, for dette er som kjent umulighetens kunst. Dette er nok det nærmeste man kommer alkymistenes gjerning oversatt til postrockens verden.
Kjøper du ikke denne utgivelsen vil du angre bitter en gang i framtiden, høyst sannsynlig i nær framtid. Dette er og blir en klassiker i bølgen av Bodø band som virkelig viser at musikknorge trenger nye tanker og nye veier å gå. Således er YPoFH et pliktkjøp på lik linje som Kollwitz og Kråkesølv sine album.
