Noen vil avfeie dette med at dette er svært datert postpnk synth som aldri hadde eksistert uten new romantics bølgen, men der tar de feil. Dette kan nok høres datert ut, men med noen gjennomspillinger dukker sterkere og dypere røtter fram i lydlandskapet. Greit nok at både Visage, Joy Division/New Order og Human League kan etterspores, men her er også røtter til Bowies melodier, og til synth ekspedisjoner på 1970-tallet fra Walter Carlos til Gershon Kingsley. Denne ballasten redder
materialet fra døgnfluens nådeløse skjebne til å bli noe man kan lytte på nok en gang, med glede og fornyet interesse.Alle innspillingene er demoinn- spillinger så her får man en litt mer rå (hvis et slikt ord kan brukes) versjon av Clockwork Orange sin klassiker ”Sensation Boys”. Den låten er, for de som ikke allerede vet det, den mest fengende synthpop låten som noensinne er laget i Norge. En forbrytelse at den ikke blir spilt på radio hver eneste dag. Således blir det litt nedtur med resten av platen, men ikke større enn at man har stor glede av å leve seg tilbake til de tider da man laget synthpop med æresfølelse.
Alt i alt er dette en selvsikker investering for alle som er levende opptatt av synthmusikk og for den saks skyld pop musikk. Nok en gang honnør til Øystein Moe og hans Hommage Records for teft og vilje til å frembringe ukjente skatter fra de dager da kassetter var noe mer enn Sputnik på Esso.
