lørdag, oktober 03, 2009

Rock Till We Stinks (anmeldelse)

“I`m ready for some rock`n`roll/I am ready for some fun” sånn åpner samleren “Rock Till We Stinks!” (Hit Me Records) av og med Gatecrashers. Låta setter på mange måter standarden med sine raske takter og tekst i Backstreet Girls land.

Samlingen inneholder 13 låter fra 13 forskjellige Oslo band som mer eller mindre er pønka i sin framferd. Neste band ut er Prikkedød som er pønka i grenselandet mellom 77 pønk og HC med en naiv tekst som er svært sjarmerende om det å drikke seg dritings. Replaceable Heads og Crime Club er litt mer tro mot rock`n`roll myten og leverer to helt greie låter. Fant leverer ok allsangpønk, mens Goldcrush leverer platens mest solide bidrag. En steintøff og hard låt som er nydelig arrangert og bør være en klar nachtspiel klassiker i Blitzmiljøet. Amper er av den sjarmerende sorten og leverer en ok HC låt. Sülk bedriver HC pønk med en Baarlisk gitar som driver låten framover og skiller den ut fra mengden. Kongefamilien er en slags norsk utgave av Splodgenesabounds. Morsomt. Pink Dirt er norges eldste nålevende pønkband og har ikke utviket seg mye men der ligger noe av sjarmen også. Her leverer de en tidstypisk pønklåt fra rundt 1979 i 2009 drakt. Borderline Bitches har utvilsomt Backstreet Girls som forbilder og blir dessverre bare en ok skygge av sine forbilder. Stinky Fingers har platens dårligste lyd men redder seg inn på en anmasende låt som har noe med seg. Trolig er det den særegne engelskuttalelsen som redder sangen. Feilfødt avslutter med en låt tatt rett ut av HC boka. De leverer en blodfylt låt om kjøtteting som kan få enhver vegetarianer til å vurdere livsgrunnlaget, kombiner dette med en perfekt låt. Aaaah det var bandet sitt det.

Alt i alt en meget bra oversikt over Oslos pønk miljø sånn midtveis i 2009. Obligatorisk for pønksamlere og Oslo patrioter. Sitter med inntrykk at flere av disse bandene kunne ha levert bedre låter etter å ha hørt MySpacene deres, men det er nå så det er. Vel verdt pengene uansett og har ført til at man blir bedre kjent med noen band som man velger å sjekke ut litt mer. Sagt på en annen måte, dette er akkurat hva du forventer av en samler, noen knall låter og mye greit nok.