orientert støy. Det første som man legger merke til er gitararbeidet som får tankene til å sige mot en kreativ Syd Barret med sterke vibrasjoner mot et svært lavmælt Sonic Youth med en touch av Tuxedomoon her og der. Vokalen minner om Genesis P.Orridge på PTVs ”Sweet Dreams” album. En umulig blanding av muligheter som materialiserer seg på ”Staying Old” og lar oss som lyttere sitte igjen med tanken om at takk og pris lages det kvalitetsmusikk for musikkens skyld. Hadde dette gått igjennom BMG kværna hadde dette vært meningsløs pop, her kommer det ut som en kreativ og lyttervennlig plate Harald Are Lund vil ta til sitt bryst og Håkon Moslet vil kaste i søppla etter noen sekunders lytting.
Dette er en plate for de som liker å lytte og som elsker å bli utfordret akkurat nok til at man kan slappe av uten å kjede seg. Dette er plate for å kose seg med i stille kveldsstunder. Dette er en plate som fortjener å bli lyttet på.
