Blues Basement har gjort en liten genistrek med sitt album ”7”. Hvorfor? Jo de har sluppet seg mer løs enn på de forrige albumene sine, de har blitt en ørliten dose mer rocka (uten at de har forlatt bluesen), Stensviks gitar får briljere mer enn normalt og de har forsøkt seg på noe så spennende som eksperimentering. Riktig nok bare en låt hvor de eksperimenterer, men bevares i en sjanger som blues holder det i bøtter og spann. At de på toppen av dette har to habile vokalister ethvert bluesband i Norges land kan missunne dem er jo ingen bakdel. Kjell Andreassen har den hese whiskeyrøsten som oser av bluestradisjon mens Peter Glanfield har en lysere stemme som bryter opp i lydbildet og gjør at man blir aldri lei av vokaljobbingen på Blues Basements album.
At bandet har skrevet alle låtene selv, produsert og spilt inn platen selv i eget studio og står som utgiver også tyder på at dette er folk som vet hva de vil og ikke lar noe stå i veien for akkurat det. Man kan si at resultatet av satsingen i studio har latt vente på seg da deres tidligere album har en tendens til å variere i kvalitet, men nå har de funnet formelen og levert et meget godt og solid album som alle blues elskere må ha og de fleste rockere bør sjekke ut.
Andre linker av interesse; #1 #2 #3 #4 #5
