EL/NeUe – Neben/Remixed (dobbel CD anm.)

Synthduoen EL/NeUe er tilbake med sitt fjerde album. Denne gangen med en bonus plate bare med remixer. De slår på stortrommen (les; synthtrommen) og serverer nok et album fylt med elektronikk, vokal og skjønne melodier.

Hovedplaten platen, Neben, er viet nye og noen tidligere utgitte komposisjoner, da på singler. Der sistnevnte viste et mer melankolsk og ørlite mørkere toner i forhold til tidligere album, Det ble videreført på denne delen av dobbelalbumet. Neben åpner med en instrumental som har preferanser til en blanding av tidlig 1980-talls Orchestral Manoeuvres In The Dark og ting Apoptygma berzerk har gjort. Nydelig utført, men er albumets lystigste innslag. Således er den som et bindeledd til de forutgående albumene.

Allerede fra den andre låten senkes takhøyden uten at lyset går helt av. Vi snakker ikke her om total fortvilelse, men herifra og ut er låtene mer melankolske og etterlater seg et inntrykk av en lettere formørkelse enn vi er vant til å høre duoen. Det er en pen samling solide låter, skjøre og vakre arrangementer, en og annen kvinnelig gjestevokal gir albumet en variasjon som får det til å seile klart av undervannsskjær. 

På albumets tre siste låter er duoen blitt til en trio med norsk synths grand old man Beranek. De er tyskspråkelige og åpner med en dødsannonse av en låt om at «Goete ist tot». Disse låtene sklir nydelig inn i EL/NeUes lydbilde. Således er Beraneks inntog ingen avsporing. Tvert imot. Her kommer flere tiårs erfaringer inn og bygger videre på det lydslottet duoen har brukt de siste seks årene på å bygge opp. Hadde dette vært byggverk ville folk lovprist arkitekturen.

Neben vil som deres andre album stå seg i årtier framover. Remixed derimot... Beklager å måtte skrive dette men den er nok mest for fansen da remixene i stor grad ikke tilfører duoens håndtverk så mye nytt. Flere av låtene på Remixed finnes i tre forskjellige mixer. Disse og de andre låtene er låter man har et sterkt forhold til i originalutgavene. For sterk til at man umiddelbart får noe større utbytte av remixene. Man klusser ikke med Munch og mener versjonen blir bedre enn originalen, ei heller med EL/NeUe. Selvsagt er det fullt mulig å like remixutgavene men de yter ikke originalene tilstrekkelig med respekt til at denne anmelderen ser verdien av de. Når det er sagt er det flere av mixene som kunne fungert som bonuslåter på EPer, og således har en viss verdi. Men nok en gang blir dette versjoner som fansen må ha, for å leve uten komplett samling er jo utenkelig.

Når det er sagt er Neben platen isolert sett mer enn god nok grunn til å kjøpe dette albumet. Det hører hjemme i lag med de andre albumene og vil således alltid være et hull i enhver platesamling om denne manglet. Så får man velge selv om man vil spille bonusplaten. Men alt i alt er denne verdt hver krone.