10. mars i år, slapp duoen EL/NeUe albumet «Immer». Det er oppfølgeren til «Krank» som verden fikk servert for to år siden. Årets album er kokt ned til setningen «Her er 10 sanger om alltid, aldri, uvitenhet, og den stakkars poeten William McGonagall» i presseskrivet. Etter å ha hørt albumet gang på gang finner man fort ut at følger man språkdrakten stemmer det. Tema som behandles med stor dyktighet, og troverdighet.
Ida By Johnson og Liv Anna Hagen bidrar med vokal på hhv to og en låt, noe som er med på å bryte opp vokallyden og tilføre albumet en ny energi. Tidvis kan det minne litt om Sonisk blodbad i sine mest harmoniske hjørner. Ett utrolig vakkert elektronisk lydbilde med en følsom vokal som setter prikken over den akk så berømte ien. Slitt metafor, men hvordan skal man beskrive noe så fengende flott uten å ty til det som ligger nærmest i hjernebarken?
Vi kalte «Krank» en kommende klassiker, spørs om ikke «Immer» bør allerede kalles klassiker? I hvert fall for de av oss som har hatt gleden av å fordype seg i EL/NeUes univers. Dette er rett og slett noe av det vakreste og mest fengende som er gjort på det elektroniske popfeltet i Norge. Variert men hele tiden med en gjenkjennelig rød tråd. Mesterlig godt pophåndverk er dette.
«Immer» er sluppet på CD (obs kun i 100 eksemplarer!), samt på alle relevante strømmetjenester (hvorfor ikke på alle?). Sjekk det ut NÅ. Det fortjener du. PS. På CD utgaven får man også med låten «Et hvilested» i en nyinnspilling fra 2022! Den ble første gang utgitt på EL sin debut singel i 1987. Nå i oppdatert tapning. Selv om det er en tilbakeskuelse er den et verdig punktum på «Immer»,
