tirsdag, august 30, 2022

mandag, august 29, 2022

Thule – Natt av Jacob Holm-Lupo (bok anm.)

I serien Norske albumklassikere finner man både CD og vinylutgivelser, men kanskje like viktig, en bokserie også. I sistnevnte kommer Jacob Holm-Lupo (White Willow mm) med en bok om andre albumet til Honningsvåg bandet Thule. Vi snakker om «Natt» (Noen vil påstå det var deres tredje album, noe som stemmer for så vidt, men andre som Thule, første kom som Ultima thule og er nylig reutgitt i CD serien).

For de som ikke er familiære med hvem Thule er, så er det et progrelatert band fra den forblåste Finnmarkskysten. I sin musikk skildrer de både vær og vind og ikke minst historier fra når landsdelen ble bebodd og hvordan det er å bo der den dag i dag. Deres unike evne til å formidle elementene som utgjør deres liv der oppe er nok hemmeligheten til deres fanatiske fanskare, der mesteparten bor i utlandet og knapt forstår norsk.

At dette er forfatterens favorittalbum kommer fram allerede i introduksjonen. En klargjøring som nok er på sin plass, da han tidvis glir over i noe som kan minne om en hyllest. Spesielt kommer dette fram i kapitlet «Natt – sang for sang» der han inngående analyserer låt for låt. Det med en musikers innsikt og forståelse som kan bli vel teknisk for en ren lytter som ikke er familiær med en utøvers inngående beskrivelser av teknikk og utstyrspark. Men også de vil la seg skylle med i beskrivelsen og vil forstå det skrevne ord bedre ved å lytte til albumet mens man leser.

Til tross for at det enkelte steder blir muligens vel teknisk har Holm-Lupo klart å holde en forholdsvis nøktern tone, uten å gå på akkord med hva innholdet skal være. Denne boken er og blir en hyllest av et av de mektigste album som er utkommet i Norge. Boken er krydret med anekdoter og utdrag fra intervjuer med både medvirkende og innflytelsesrike fans. 

Noe som gir boken en ekstra dimensjon er hvilken betydning Thule, og muligens albumet «Natt» spesielt, har hatt for norsk black metal. Kristoffer Rygg (Ulver mm.) beskriver sitt møte med albumet som et av de første han kjøpte i Øystein Aarseth (Mayhem) sin legendariske platebutikk Helvete (der Neseblod er i dag i Schweigaards gate i Oslo) samme året Helvete åpnet sine dører. Slike gløtt inn i historien er krydret som gjør denne boken særdeles leservennlig, og selv for en fan helt fra første utgivelse («I lovens navn») så byr denne boken på nytt. Så liker man prog eller elsker Thule er denne boken obligatorisk.

fredag, august 26, 2022

Maja S.K. Ratkje – Danse macabre (album anm.) + Maja S.K. Ratkje & Bjørn Hatterud - Focus Foucault Foccacia / Malleus Maleficarum Maximum (EP anm.)

Vi starter med Maja S.K. Ratkje sin «Danse Macabre» utgivelse, som er en gjenutgivelse av en kassett som kom ut i 100 eksemplarer en mørk aften i februar 2010. Fra coveret på den utgivelsen kan man lese at opptaket er fra en fri improvisasjonskonsert på Podium i Oslo, 16. Juni, 2009. Konserten ble tatt opp der og da av Kjetil Hanssen og utgivelsen produsert av Petter Flaten Eilertsen og utgitt på de to sistnevntes kassettselskap Kassettkultur. Lasse Marhaug laget coveret (som også er brukt på reutgivelsen) og mastret denne.

Kassettens to sider utgjør de to komposisjonene på denne CD og digitalutgivelsen på Sanntidsmusikk (Som er Eilertsens selskap). Begge klokker inn på ca 18 minutter og må høres etter hverandre for å få en helhetsfølelse av verket. Første del er mer rytmisk preget med flere vokalinnslag og med mer minimalistisk tilnærming. Denne delen er klart mer eksperimenterende og legger på mange måter grunnlaget for del to. 

På andre del får vi korte innslag av noe som ligger nært opp til dronestøy, som utgjør en mer kompakt komposisjon. Hun bygger opp temaer og glir over i nye temaer på en kontrollert og sømløs måte. En teknisk øvelse som virkelig er krevende, og som Ratkje behersker til det fulle. Det oser av kreativitet og samtidig en klar linje i verket. Det er heldigvis ikke noe som er fremført for å vise sin tekniske dyktighet. Nei dette er basert på en faglighet få er forunt, og verket viser en kunstner i sitt ess. Det sluker lytteren og slipper ikke taket før avspillingen er fullbyrdet.

Musikken som serveres er nøye avbalansert og utgjør en harmonisk, likefullt støyende, flom av lyder som er balsam for øret. Dette er vakkert rett og slett, slik som kun støymusikk kan være. Er man ikke familiær med sjangeren er dette en perfekt døråpner inn i et univers av utøvere og stilretninger. Er man allerede inne i hva dette dreier seg om vil albumet være en selvfølgelighet i enhver samling.

«Focus Foucault Foccacia / Malleus Maleficarum Maximum» består av to tidligere singelkassetter som kun var tilgjengelig hvis du kjøpte begge i sin tid. Så at de nå er satt sammen til en EP er vel en naturlig ting sett i lys av hvordan de ble utgitt den gang da. Begge er med Maja S.K. Ratkje og Bjørn Hatterud (dvs som Solveig Kjelstrup & Maskinanlegg på de to første låtene og som Maja Ratkje & Björn Hatterud på de to siste). Disse to ble også utgitt av Kassettkultur i sin tid, som Ratkjes soloutgivelse over her. Begge hadde cover av Helene Rickhard og foto av Fin Serck-Hanssen.

Denne EPen følger på mange måter i sporet til «Danse macabre». Lyder ballanseres opp mot hverandre og stokkes om og med det skaper nye lyder, klanger og uttrykk. Der Ratkjes soloalbum kan bli litt droneaktig og tidvis minimalistisk, er EPen mer konsentrert og rett på sak. Her er jo tiden til rådighet kraftig redusert så her må man komme raskere fram til essensen i uttrykket. Dette er jo også studioarbeid så man har muligheten til å konsentrere seg om sluttresultatet på en helt annen måte enn f.eks. på Ratkjes live album.

Hatterud & Ratkje har samarbeidet flere ganger og som alltid finner de hverandre i det musikalske uttrykket på en fortreffelig måte. Man kan nærmest høre igjennom musikken hvordan de forsterker sine beste sider og dyrker fram ny musikk.

Der «Focus Foucault Foccacia» er en mer støyorientert utgivelse, er «Malleus Maleficarum Maximum» mer eksperimenterende og rytmisk og alldeles ikke støyende. Perkusjon og blåser(e) der førstnevnte legger grunnlaget og sistnevnte fyller ut lydbildet på side 1. Uttrykket har noe østensk over seg. En improvisasjon over folkemusikk fra Balkan muligens? Side 2 er mer lydcollageaktig og åpner med musikk avspilt på for lav hastighet med perkusjon og blåseinstrument som fyller ut lydbildet. Definitivt eksperimenterende, og kan minne om ting som f.eks. Guttorm Nordø gjorde med sitt Sosiale skuespill.

Albumet og EPen er ute på CDer og på Sanntidsmusikk sin Bandcamp som filer fra og med i dag (26. august). Løp og kjøp, det fortjener du.

onsdag, august 24, 2022

Nytt fra Bøe

Tore Honoré Bøe er en norsk multikunstner som har arbeidet jevnt og trutt med ulike kunstneriske uttrykk siden tidlig nittitall. Han har etablert seg i det internasjonale nettverket av eksperimentelle kunstnere og musikere, hvor han har samarbeidet med en rekke kjente navn.

Igjennom 30 år har Bøe bygget opp en CV så lang som et godt år og er medlem av Østfold Bildende Kunstnere/NBK og Ny Musikk Østfold. Han har reist mye, spilt hundrevis av konserter, bl.a. på sine forunderlige hjemmelagde instrumenter - “acoustic laptops” og hatt en rekke utstillinger og workshops for barn og voksne rundt om på kontinentet.

Bøe har en mengde musikkutgivelser bak seg. Han spilt support for Einstürzende Neubauten gjentatte ganger. I Norge er han er kanskje mest kjent fra støymiljøet gjennom samarbeid med bl.a. Lasse Marhaug, som koordinator for nettverket Origami Republika og via kollasj-arbeider, tekst og sosial skulpturering. Han spiller også med Origami Arktika.

I forbindelse med avslutningen av 20 års arbeid med de “akustiske laptopene” på en separatutstilling i Østfold Kunstsenter i januar 2022 har Bøe begynt å komponere ny musikk med utvidet instrumentering. Musikalsk er det fremdeles ambient musikk og lydkollasjer, men inkluderer nå også perkusjon, nye hjemmelagde instrumenter og elektronikk i hans unike klanglandskap. I mars fremførte Bøe et bestillingsverk for Ny Musikk Østfold, komponert for fire musikere (Jonas Qvale, Rune Flaten, Michael Francis Duch og ham selv). Bøe jobber nå for å få spilt inn en studioversjon av dette stykket. Det er blant annet herfra han setter sammen et helt nytt soloverk for fremføring høsten 2022.

De senere år har Bøe jobbet mest med lyd- og billedkunst, men for tiden fokuserer han på musikk. De ferskeste utgivelsene er “Blue Oblivion” på Dret Skivor i 2021, “Omega3” på KomKol Autoprod i 2022. Den unike CDen “Five aside” er gitt ut i kun 5 eksemplarer i heklet omslag med originalkollasj og innlegg. Musikken på denne vil ikke bli tilgjengelig i andre format, men elementer vil benyttes live. En av disse konsertene vil gå av stabelen på årets Nødutgangfestival i Bodø, fredag 30. september i år.

tirsdag, august 23, 2022

Nytt kapittel i albumserien Pønk i Norge!

Fredag denne uka slippes 2022: Pønk i Norge på LP i begrenset opplag på hvit vinyl og mer ubegrenset på svart vinyl. Den femte i rekken av samleren med godbiter fra den norske pønk-floraen!

Nytt av året er at Fucking North Pole Records prøver seg med et samarbeid med Christer Falck og Norske albumklassikere på CD!

Vinylutgaven kan som vanlig bestilles fra dyrnes@outlook.com, men ønsker du at albumet også skal realiseres på CD, så kan du være med å crowdfunde den nå! Gå da inn her: www.bidra.no/cd

Litt info om samleren:

DIVERSE ARTISTER – 2022: PØNK I NORGE

2022: Pønk i Norge For femte året på rad tar Fucking North Pole Records pulsen på pønkmiljøet i Norge med samleren 2022: Pønk i Norge. Det popper stadig opp nye pønkband fra alle mulige kriker og kroker rundt om i landet. Pop-pønk, ska-pønk, garasje-pønk, indie-pønk, hardcore og pønk i alle sjatteringer. Denne gang er det melodiøse og hardtslående band fra Tromsø i nord, via Trøndelag, Ålesund, Bergen, Stavanger og flere av byene på det sentrale Østlandet. Pønk i Norge-platene har etter hvert blitt store samleobjekter.

Trackliste:

1. Still Shaking – Like a Rocket

2. The Fects – Hello, I`m Death

3. Royal Abuse – I samme båt

4. The Monotrons – Rear View Mirror

5. Dieseldyra – Toro

6. mollygogo – Peace Talks in Beirut

7. Blondekant – Kjøleskap

8. Sklitakling – Byfjord

9. Göttemia – Fatshaming (You into shape)

10. Endre – Oslo Griner

11. Dønk – Aperol Spritz

12. Kåte Klør – Sånn Eg E

13. The Dunces – Hud

14. Slåppy – Dårlige Kort

15. Nödutgang for mark – Pikk

16. Chemtrails Oslo – Serpent Dildo

17. Stinky Fingers –Won’t Get Any Better

18. Undertakers – We will never agree

19. Caravan Cult – Hillbilly Moonshine Lake

20. THE MANSTERS – Hype

21. Hella Rebelliön – Saab