DEN LILLE TROMMESLAGERS STORE KVELD

Dette var overskriften fra en artikkel i Nye Takter, mars 1980. Den omtalte Søt Hævn og en av bandets aller første konserter. Den lille trommeslageren, som imponerte så stort den kvelden var Geir Strand. Han hadde på dette tidspunktet enda ikke fylt 15 år. Denne artikkelen var med å definere både legendestatusen om Søt Hævn og Geir Strand. Han var et enormt talent. De neste 15 årene imponerte han som trommeslager i en rekke legendariske Tromsøband. Nå har Geir Strand gått bort i en alder av 54 år.

av Robert Dyrnes

Geir Strand startet karrieren som trommeslager i bandet Decibel i 1979 (blant annet sammen med Tore Nedgård, som senere havnet i bandet Norgez Bank). Etter et halvt år i Decibel ble han rekruttert av Kroken-gjengen som på den tiden tok bandnavnet Søt Hævn. Dette var ved årsskiftet 1979/80. Derfra gikk det ikke mange ukene før bandet konsertdebuterte med Geir som trommeslager. Det neste halve året ble hektisk for Geir og Søt Hævn. Bandet var et av få som var skikkelig «pønk» i en av flora av band tidlig på 80-tallet i Tromsø. Ryktene om bandet spredte seg raskt. Rockeklubben i Tromsø, som hadde startet opp på tampen av 79, ble en viktig arena for bandet. I tillegg til flere konserter der ble de også booket inn ved Tromsølåt, Draugenfestivalen og Åsgårdspell den våren og sommeren. Tidlig på høsten-80, gikk Søt Hævn gjennom store utskiftninger i bandet, der kun Geir og Johnny Hansen ble igjen. De fikk med seg Erik Smith-Meyer og Per Eirik Johansen (som erstattet Tor Gudmundsen og Gisle Mathisen). Den nye besetningen varte ikke lenge, men akkurat lenge nok til at de spilte inn den legendariske EPn «Asfaltparasitta». Det er kanskje en av de aller fineste norske pønksinglene som kom ut tidlig på 80-tallet!

Parallelt med at Geir spilte med Søt Hævn i 1980, spilte han også blant annet i bandene Surlukt (januar-februar 1980), 9-10-M (Nitimen) (våren og sommeren 1980) og Per Palle og Lathansene (høst/vinter 1980).

Søt Hævn var oppløst på det tidspunktet «Asfaltparasitta» ble sluppet i slutten av januar 1981. Det gikk da ikke lang tid før Geir ble rekruttert av Stein Olsen som ny trommeslager i Karlsøy Prestegaard. Geir var med i Karlsøy Prestegaard et års tid, og var blant annet med på bandet legendariske LP-innspilling «Dyret (666)», som ble sluppet sommeren 1981. En natt de var i studio

Den 11. finger på Draugen festivalen, sommeren 1982. Foto: Rune Blix Hagen

og spilte inn albumet skrev han og spilte inn låten «Arie Fra Et Isolat», som senere kom med på albumet. Geir gikk under pseudonymet «Esbjørn Straa» på albumcoveret til Karlsøy Prestegaard.

Tidlig i 1982 var tiden med Prestegaarden over for Geir, og omtrent på samme tid kom den legendariske besetningen til Søt Hævn sammen igjen. Geir, Johnny, Gisle og Tor tok da navnet Den 11. Finger. De gjorde flere konserter i Tromsø, spilte inn en demo og spilte igjen ved Draugenfestivalen på Senja, før Gisle og Tor nok en gang forsvant ut av bandet. Den 11. Finger fortsatt med ny og utvidet besetning frem til mai 1983. Opptak fra deres siste konsert ble vist som nattrock på programmet «Flimra» på NRK (og finnes fortsatt i arkivet til NRK på nett). Bandet spilte også to legendariske konserter med Wannskrækk i desember 1982.

De påfølgende årene var Geir innom flere legendariske band. Han var en av flere trommeslagere som var innom Bols. Der ble han gjenforent med Per Eirik Johansen. Opptak med Geir som trommis i Bols kan høres på titommeren "Her og No", en samling satt sammen og gitt ut i 2015. Den inneholder låten «Alle Tie Har Sin Slutt» fra tiden Geir spilte med bandet.

Geir var også på midten av 80-tallet en periode i Oslo, hvor han i en tidlig fase var innom det legendariske hardcorebandet Kafka Prosess. Da han returnerte til Tromsø i 1985, teamer han opp med Bror Olsen (som han spilte sammen med i 9-10-M), Gisle og Johnny fra Søt Hævn. Sammen utgjorde de den legendariske besetningen av Vinterhagen. Et band som av mange blir omtalt som Tromsøs beste liveband på siste halvdel av 80-tallet. Geir hadde tilbake i 82 også spilt med Bror på den glimrende singelen «Isdans» i et navnløst band, som på mange måter ble starten på Bror Olsens band Vinterhagen. Geir spiller sammen med Vinterhagen frem til 1990. Også her finnes det flere tv-opptak av bandet, i tillegg til at bandet ga ut maxisingelen «En avtale» i 1988.

På 90-tallet spiller Geir med bandet Perfect Stranger, som etter hvert ble til bandet Big Bad Wolf og der flere av medlemmene senere dannet bandet Plan B. Han spilte med denne gjengen i tre perioder (Våren 90-1992 + 1993 – høst 94 + 96-97). Et band som også ble omtalt som et forrykende liveband, men som i sin samtid ikke fikk gjort noen utgivelser. Det finnes noen gamle liveopptak med Big Bad Wolf på Spotify, jeg er usikker på om Geir spilte der. Senere dannet flere av de involverte musikerne bandet Sister Sinister, men der var aldri Geir med.

Jeg flyttet til Tromsø i 1998, og på det tidspunktet hadde Geir sluttet som aktiv musiker. Så jeg fikk aldri oppleve han live. Men jeg har selvsagt hørt de fleste opptakene og utgivelsene som finnes med han. Men jeg møtte Geir et par ganger, hvor han blant annet fortalte meg om sin karriere og gikk

gjennom alle bandene han hadde spilt med. Han hjalp meg da å skrive ned info om alle bandene han hadde vært innom og hvem han hadde spilt med. Det har senere vært til stor hjelp for meg, ved opptegning av diverse stamtre for lokale band etc. Og når det i tillegg viste seg at de fleste andre han hadde spilt sammen med, ikke husket så godt, så har dette vist seg å være til uvurderlig hjelp!

Han fortalte meg også mange små anekdoter fra de forskjellige bandene han spilte med. Blant annet en fra Åsgårdspell sommeren 1981. Han skulle spille der med Karlsøy Prestegaard. I påvente av konserten deres, var de på området og så andre artister. Blant annet «en stor norsk sangerinne» (han

ville ikke nevne navn), den unge pønkeren Geir var ikke veldig imponert over deres opptreden. På gøy kastet han derfor småpenger opp på scenen, på artistene under deres konsert. Noe som ble svært dårlig mottatt av arrangørene… Dette medførte at Geir ble kastet ut og Karlsøy Prestegaard ikke fikk spille. Jeg fikk bekreftet historien av Stein Olsen noen år senere. Enda noen år senere, fant jeg ut ved en tilfeldighet at den kvinnelige artisten som hadde vært mottaker av Geir Strand sine 5- og 10-øringer, var Kristin Berglund. Han var vel ikke så glad i blues Geir. 1-0 til pønken der altså.

Jeg har de siste 2-3 årene holdt på å samle inn fotos, plakater, lydfiler, avisutklipp etc som omhandler Søt Hævn/ Den 11. Finger. Jeg har i den forbindelse fått inn mye fint og snakket med mange om bandet. Det som har vært gjennomgående, er at de fleste har nevnt Geir sin storhet som trommeslager og hans inntreden og tilstedeværelse i bandet til den faktoren som gjorde Søt Hævn til et band langt over gjennomsnittet! Jeg håper å fullføre det arbeidet i det som skal bli en liten bok/trykksak/fanzine om bandet, før neste sommer.

Geir Strand var en av sin tids beste musikere fra Tromsø. Opptakene og utgivelsene fra de bandene han spilte med, vil for alltid leve videre. Kondolerer så mye til familie, venner og bandkolleger. Hvil i fred.

Topp 10 album fra 2019

Det er på tide å se tilbake på musikkåret som har vært. Her er våre favorittalbum

Tores liste:
1 Erling Ramskjell – Kaospraksis
2 Strangerous – Ascendant Abyss
3 Deathcrush - Megazone
4 Nord mot nord – Nordlengselstyraniet
5 Blandhoel – Plant en kniv i skogen
6 MoE – La Bufa
7 Bodø radio – Bodø radio
8 Rune Clausen - Tones jul
9 Negative Øhio - Metal Is Girly And Gay (And That’s Okay)
10 Tarsius – Electric Bungalow






Noras liste:
1. Deathcrush - Megazone
2. MoE - La Bufa
3. Erling Ramskjell - Kaospraksis
4. The Secret Sound - Klagesang
5. FAENIHÆLVETTE - Ikke OK.
6. Blandhoel - Plant en kniv i skogen
7. Sibiir - Ropes
8. Moddi - like in 1968
9. Rune Clausen - Tones jul
10. Nord mot Nord - Nordlengselstyranniet

Honourable mentions 
Sysselmann - Ritual Of The Aurora Noir
AWSER DERF - Deranged roots
Alwanzatar - Helsfyr Terminal Ekspress
Petter Flaten Eilertsen - Pentagramophone
Golden Core - Fimbultyr

God jul!

NORD MOT NORD - NORDLENGSELSTYRANNIET (album anm.)

NORD MOT NORD oppsto i Svolvær høsten 2014 og består av medlemmer fra band som Vanskapt, Lofast, Turdus Musicus, DIE A LEGEND og Kamikaze a Go Go. Bandet har siden da spilt utvalgte lettere sagnomsuste konserter, og sommeren 2016 gikk de igjen i studio og spilte inn sitt debutalbum. Etter endt innspilling og mix innså at dette ikke holdt mål, regelrett forkasta produksjonen. For en ukes tid siden (sånn ca) ble bandets debutalbum NORDLENGSELSTYRANNIET sluppet. På tide vil mange si, men hastverk er som kjent lastverk. Bra de tok tiden til hjelp for dette har blitt ett lite mesterverk.

I følge presseskrivet; «Musikalsk refereres det til sentrale punkter i både hardcore- og metalhistorien, men det hele ikles en nordnorsk attityde, følelse og ikke minst språkdrakt, og gir det et uttrykk som er akkurat det det er: Et potent skrik fra det dypeste av den nordnorske undergrunnen. Spekket med nyanser og gjesteopptredener som spenner fra nordnorsk hiphops tungvekter Joddski, til kontemporære hardcorefigurer som Aslak fra Ondt Blod, Fritz fra Attan og ikke minst, åtte år gamle Emily Olsen Ebeltoft som her gjør sin platedebut. Tematisk inntar verket en tilsynelatende ambivalent - om ikke schizofren - holdning, der det bukseres tilforlatelig fra satire til bekmørk suicidromantisering fra et kutt til et annet, før man gang på gang returnerer til et underliggende paradoks innprentet i den nordnorske folkesjela: Kampen mellom megalomane storhetsforestillinger og nedarva mindreverdighetskomplekser.»

Sjelden har ett presseskriv truffet det berømte hode på en spiker. Dette er knalltøft og kompromissløst. Bare hør på åpningslåten som er ett lite eventyr av feedbackstøy, vakkert framført, for deretter å bli avløst med ett øs som fullfører albumet. De som liker The Spectacle kommer til å elske dette albumet. I motsetning til Spectacle, synger NORD MOT NORD på kav dialækt, og tekstene er nok ikke like politisk orienterte, men det sparkes da både hit og dit i tekstene. Musikalsk blir man imponert over variasjonene fra låt til låt. Låtene kan nok høres lik ut ved første spilling, men allerede ved andre runde vokser særpreget for hver låt fram. Den røde tråden er en hæsblæsanes vokal som binder alt sammen til en mektig enhet. Ett lite mesterverk som bør komme høyt på mange årets beste album lister for dette er så gjennomarbeidet og rått at det bør smitte seg inn i hjertet på enhver med fot for hard, fort å rå musikk....

Albumet kommer best til sin rett på vinyl, hvit vinyl. Med utbrettsomslag. Mørkt og dystert er innpakkingen med en vinylfarge som kler årstiden den er utgitt i. Det er mørketid og NORD MOT NORD nagler følelsen av å bo i en landsdel som raseres dag for dag. Albumet finnes også på strømmetjenester.

Ny låt/video fra Negative øhio

Nytt(ige nyheter)

MoE og Pinquins gir ut album sammen den 13. desember. "Vi som elsket kaos" vil bli tilgjengelig digitalt og på CD via Bandcamp. En låt ligger allerede på Bandcamp, som en teaser. Her hører vi vokal på norsk, som er uvanlig fra MoE, interessant perkusjon og en støyende brutal avslutning. Det blir spennende å høre resten av skiva. MoE er et støyrock band som er meget aktiv, og har allerede gitt ut flere album i år. Pinquins er en perkusjon-trio som spiller samtidsmusikk. 2. desember ble en av låtene fra det kommende albumet spilt på BBC.

3. desember ble Petter Flaten Eilertsens album "Pentagramophone" tilgjengelig digitalt gjennom Bandcamp. LP- og CD-utgave kommer i januar, men de fleste er forhåndsbestilt. Petter skriver at det vil være noen eksemplarer tilgjengelig på slippfesten på Kafe Hærverk 30. januar. Musikken er basert på droner, støy og improvisasjon. Petter Flaten Eilertsen har vært en del av den norske musikkscenen i mer enn tjue år. Som undergrunns live-musiker har han jobbet med artister som Maja S. K. Ratkje og Lasse Marhaug. Han har turnert i Japan og New Zeeland.

Pønkebandet Daufødt slipper singelen "Nå rakner alt" 6. desember, gjennom Fysisk Format. De har i høst vært support for Honningbarna på en rekke konserter, hvor de har fått lokalene til å koke. Etter jul er de å se på Trondheim Calling og By:Larm.

Den eksperimentelle gruppa Sonisk blodbad slapp nytt album gjennom Apollon Records 29.november. "Electric Mirror" finnes digitalt og på grønn transparent vinyl. Albumet er gruppas tredje fullengder. Dagens lineup består av Ole Christensen, Kristian Stangebye, Haavard Tveito, Tord Litleskare, Steven Cerio og Laurie Amat. 

Tri-Function Million slipper sin andre fullengder, Terraformer, ti år etter debuten Sprukket Jord. En god lapskaus av sci-fi, sosial-realisme og rappete rar over tidvis svært støyende og industrielle beats. Albumet slippes 13. desember på Misfornøyelsesbar i Oslo, på kassett og digitalt. Tri-Function Million er per i dag rappere Armanjakk, Godstog, TOVANSKÏ og Martin Massiv, SKAM på noise, Flammerwerfer på produksjon og Kyber som rapper og produsent. 

AKKS arrangere en 1-dags festival på Sub Scene lørdag 7. Desember. Dagen består av konsert og julemarked kl 14:00-17:00, hvor de selger kunst, fanziner, gavekort mm. Så blir det en times pause før nye konserter fra kl 18:00. Sjekk ut en hel haug av up-and-coming band og DJ's, kjøp julegaver, sjekk ut ansiktsglitter-stasjonen og kjøp deg en kakao i kafeen! AKKS er en frivillig musikkorganisasjon som jobber for kjønnsbalanse og likestilling i norsk musikkliv.

Fredag 6. Desember blir det støttekonsert for bøtelagte antifascister på Blitz. Lørdag 2. november organiserte Oslos antifascister en demonstrasjon og blokkade mot Skandza Forums nazikonferanse på Sinsen. Fremfor å lytte til utleiers ønske om å fjerne nazistene da de skjønte hva slags folk de hadde på besøk, valgte politiet på tvilsomt grunnlag å arrestere 28 antifascister med en samla foreleggssum på over 300.000 kroner. På plakaten er Gatas Parlament, Danger!Man, Hysj, Duvel, Foammm og Oslo Hardkor. 100 kroner i døra, med mulighet for å betale så mye du vil. Pengene går uavkorta til de bøtelagte aktivistene.

Kvelertak har annonsert at det kommer et nytt album, “Splid” 14. februar 2020. Dette blir første utgivelse med Ivar Nikolaisen på vokal. I tillegg har de med Mastodon-medlem Troy Sanders på vokal, på låta «Crack of Doom». De har også annonsert turne i forbindelse med albumet, som starter i Stavanger 21. februar. Se de andre datoene på Kvelertak.com. 

Hellbotn metalfest har sluppet de første bandene for neste års festival;  SÂVER (NO) en heavy, doom trio fra Oslo, og doom/psykidelisk metalbandet Superlynx (NO).

Pønkrockbandet Astrobabes slapp julelåten “Jeg hater lutefisk” 29. november. En låt som handler om å gjøre noe man selv setter liten pris på for å glede andre. “Som oslofolk setter vi ikke særlig stor pris på lutefisk, men vi deltar gjerne i lutefisklag om det er det som skal til for at det blir jul. Låten er, som oss, veldig lite selvhøytidelig, og var hysterisk morsom å spille inn. Vi la vekt på at den skulle være fengende, og har brukt uortodokse instrumenter til oss å være, som bjeller og kassegitar, noe som ga oss høytidsstemning da låten ble spilt inn rundt påsketider.”

Veislakt har sluppet ny video

- Nora

Nye nummer av Platesamleren og Goldies

Platesamleren Nr.124 består av følgende: Junipher Greene, Spooky Tooth, Art, The V.I.P.’s, Chicago, Stevie Wonder, The Turtles, Rolf Just Nilsen, The Leaves, Small Faces, Hollies, Dave Clark Five, Pink Floyd m.m. Selvfølgelig med fokus på gruppenes singler. Men det er også spennende stoff om LPer og spolebånd. Noe for enhver smak får man tro.

Bladet er denne gangen på “enorme” 140 sider. Selvfølgelig i farger. Prisen er kr 140,- + porto kr 45,- Altså totalt kr 185,- (Porto kr 59,- i Europa og kr 72,- ellers i verden) . Antar at portoen øker den 01.01.20. Beløpet kan betales inn til konto 6074.12.53588 eller Vippses til 40221002 - men da MÅ det også sendes mail til bluka(at)online.no med postadresse! Ta kontakt hvis du ønsker å betale med PayPal. Bladet er planlagt postlagt i løpet av uke 50.

Goldies derimot skal ha dukket opp i alle abonnementenes postkasser i disse dager. Har du ennå ikke startet abonnementet bør du gjøre det snarest. Fylt til randen av platesamler stoff, som vi vinylfanatikere elsker å lese om. Denne gang om alt fra Alan Price (ex Animals) til Bente Lind, via faste spalter som auksjon-snytt, annonser og informasjon om alt det andre man ikke kan leve uten. 

Kriminell Ungdom / Total Undergang – Splitt (album anm.)

Først som sist, er du ute etter en hifi produksjon er det bare å glemme dette albumet. Dette er hardt, fort (ihvertfall for tidlig på 1980-tallet) og ikke minst rått. Noe av æren for det skal opptaksutstyret ha. Det er ikke godt å si hva som er brukt men dette høres ut som noe som er direkte gravert på en 78 plate, og det er svært så sjarmerende. Dette er lyden av pønkens barndom i Narvik (og kunne nok ha vært nesten hvor som helst rundt i landet.). Det var ofte dårlig utstyr som ble stilt til rådighet og opptaksutstyr var gjerne en kassettspiller med en mono mikrofon.

Når øret har justert seg i takt med lydkvaliteten og de musikalske utførelsene vokser det fram pur ekte pønk med stor Ø. Egne låter framført med stort uttak av energi og vilje, noe som smitter ut av disse opptakene. Her provoseres og filosoferes det om alt fra nazisvin til drømmer om framtiden.

Vi snakker her om to av de mest framtredende bandene i Narvik, tidlig på 1980-tallet i sjangeren pønk. Begge ble senere inkludert med låter på samlekassetten «Null problem» (1982). Da hadde Kriminell Ungdom forkortet bandnavnet til Krim U. og spilte en mer synth basert «depperock». Her er de i urutgaven hvor de framførte sine pønklåter med stor selvfølgelighet. Dette er en annen side av bandet få har hørt før, og gjør denne til en selvfølgelighet i enhver seriøs pønkesamling, og for enhver Krim U fan fyller denne ett tomrom som ikke ble fylt med deres album «1981-83», da det kun var smakebiter fra deres tidligste periode på den.

Total Undergang får sine 15 minutter alt for sent, men godt er det at de blir dratt fram fra glemselen. Utenom de tre låtene på nevnte «Null Problem», har det vært få forunt å få hørt disse, i hvertfall utenfor Narvik. Fanzinen Gakk skrev om dem og det er vel det. Nå får vi gjenhør med «Nækt» mens resten av siden deres er fylt med tidligere uutgitte låter. Hadde de eksistert dengang da i Oslo, Bergen eller Trondheim hadde de fått en sentral plass i punkens historie her til lands. Nå gjorde de ikke det og derfor har nesten ingen kjennskap til deres kvaliteter. Sterke låter om hverdag og motgang kombinert med slitesterke låter.

Det er bare å takke SSP og Fucking North Pole Records for at de har fått presset opp 250 eksemplarer av disse opptakene. Med LPen får man også med ett vedleggsark med flere tidligere upubliserte foto av begge gruppene. Liker man pønk er dette ett pliktkjøp. PS det haster, da det ryktes at opplaget nesten er utsolgt bare dager etter at herligheten er blitt sluppet ut til folket.