torsdag, april 25, 2019

Joddski – Glasshuset morgengry (album anm.)


Joddski er tilbake med nytt album, og bare for å ha det sagt det først som sist, Joddski har blitt voksen. Vist er han større i kjeften enn godt er og da i raptakter, men musikken og beatene er ikke like raske og harde som tidligere (og forventet), så første inntrykket er lett ka i hælvete. Ett par snurringer senere kommer helheten og den røde tråden mer fram og man puster lettet ut. Han redda det denne gangen også.

Albumet er en samling låter med hovedsaklig utgangspunktet i Bodø city, Bodø by. Derav navnet Glasshuset (byens innebygde kjøpegate) som symbol på byen han elsker å komme tilbake til både fysisk og musikalskt. Utallige låter med Tungtvann og på tidligere soloplater har hatt direkte eller indirekte sporing tilbake til Nordlands hovedstad, enten det gjelder pøbla eller nesegrus lengsel.

Glasshuset morgengry er basert på en rekke Bodø klassikere fra og med lokale musikere som Cobra, Tore Ruus og andre. Navn som nok er nokså ukjente utenfor kommunegrensen, men som likefullt har levert låter som Joddski og medprodusent/musiker mm Salvador Ernesto Sanchez Weishaupt, har funnet verdig en fornyelse og evig liv. Nå er det ikke bare ukjente musikere som er plukket fram da både Halvdan Sivertsen og Asa Krogtoft (126 mm) er inkludert, men kanskje ikke de mest kjente låtene deres.

Egentlig burde enhver Bodøværing tilkjennegi seg som inhabil til å skrive noe om dette albumet, men det får bare stå til. For den røde tråden er lokalpatrotisme. Å kjenne sine røtter og ikke være redd for å resirkuler dem til nye komposisjoner i kjent landskap. Man kjenner originallåtene igjen umiddelbart og samtidig blir det en herlig forstyrrelse i at alt er halveis partert og pakket sammen i ny drakt.

Det er bare å konkludere med at Joddski nok en gang har gjort det og at fyrn fortsatt fyrer løs så det svir mellom ørene for de som er opptatt av politisk korrekthet og konform musikk uten utvikling. Det er hærlig å høre at en gammel traver tør å ta sjanser og sette sitt eget uttrykk opp til fornyet syn på sakene, og redde seg inn på en høyst fortjenestesfull måte. Bodø kommunes kulturpris bør dukke opp i nærmeste framtid, for dette er Bodøreklame av beste merke fra en som har stått han a længer enn mange andre.

Til de som ikke er familiær med musikk fra Bodø. Gi den en sjanse selv om låtene er eksotiske og uttrykket delvis nytt. Det kan fort hende du kommer til å elske dette.

Albumet er ute på strømmetjenester og dobbel vinyl LP. Sistnevnte med bonus instrumentaler.