tirsdag, november 14, 2017

Mattis Kleppen – Bassgitar (album anm.)

Først av alt, dette er en minimalisisk utgivelse som krever en aktiv lytting, og ja du må spile den flere ganger før den virkelig sitter. Gjør du det så vil du garantert få en vakker lytteopplevelse.

Den er minimalistisk, så minimalistisk at dette er en full LP der Mattis Kleppen sitter alene med sin bassgitar og spiller, og ved en sjelden anledning nynnes det litt også, men det er unntaket. Man skvetter nesten når nynningen kommer. Så minimalistisk er uttrykket at enhver «forstyrrelse» i lydbildet er gjennomgripende. Dette albumet er nok for spesielt interesserte, men langt flere enn de som til vanlig lytter på minimalistisk musikk.

Dette er ikke musikk for nachtspiel eller for å spilles på diskotek, dette er lyttemusikk med store bokstaver. Albumet krever en lytter som kan sitte ned, slappe av og leve seg inn i låtene. Som alltid står folkemusikken Kleppen nært, så også denne gangen, og selv om han nå opptrer solo uten sitt backingband, så er formidlingen like sterk, enten det er folkemusikk eller egne komposisjoner som fremføres. Det er også funnet plass til et par coverlåter av Boubacar Traoré og Townes Van Zandt som viser at han behersker også moderne musikk og i sin fremføring får han det til å høres helt naturlig å inkludere disse låtene med resten av materialet.

Å sitte alene med en bassgitar og ingenting annet krever mot og talent og evne til å formidle som gjør at grensen mellom å lykkes og å feile er svært nær til enhver tid. Kleppen har klart det til gangs på dette albumet. Det er utrolig skjørt men samtidig stødig og vakkert på en intens måte. Man skulle tro at dette fort ble en snevert navlebeskuende solo flipp, men den gang ei. Det er befriende å høre så naken og vakker musikk med så mye luft, som virkelig får fram klangene som bor i instrumentet og som får frem låtene på en helt annen måte en de mer elektriske versjonene med fult band tillater. Dette er virkelig et album alle som er levende opptatt av musikk bør låne sine ører til og la det synke inn.

LPen kommer i et plastcover som har trykt artistnavn og tittel samt et mønster som LPen ligger inne i. Tilsammen utgjør dette som vanlig en utsøkt og kunstnerisk lekker innpakking som absolutt er med på å forsterke helheten. Nok en gang leverer Crispin Glover en utsøkt utgivelse fra første tone til omslagets ytterkant. LPen kommer med en vedlagt CD og er i butikkene 17 november i år.