torsdag, september 14, 2017

2 x Øyvind Ryan album anmeldelse

Ryanbanden sitt smått legendariske dobbelalbum fra 2012 slippes på nytt 15 september. Etter høy etterspørsel så er LPen ute på nytt og re-pakka den i trykt pvc sleeve sammen med den originale CDen og bonus 7". Dette mest for de som ikke fikk kjøpt noen av de 250 exene som den kom i på vinyl for 5 år siden. Bonus 7"eren som har to nye låter sklir fint inn i stemningen fra førsteutgaven og er nok verdt prisen også for de som allerede har dobbel LPen trygt plassert i platehylla. Vi anmeldte den dengang da så  les den på nytt og bli overbevist.

Som om ikke det er nok så kommer Øyvind Ryan også med sitt tredje soloalbum, nå på fredag. Det har fått tittelen «Alle vil ha alt hele tia». Også det på hvit vinyl (og noen andre på svart?). Uansett kommer den med vedlagt CD også.

Solo er Ryan mer akustisk preget, nesten poppa visesang med en sjarmerende vokal som ligger å seiler lekkert over rytmikken. Lyden som kommer fra rillen er forførende på en litt sånn uforklarlig måte. Mulig fordi dette fenger farlig flott, med riff som er av typen «det der ligner da fælt på noe jeg har hørt før men ikke klarer å si hvorfra». Er jo poppens beste kjennetegn å la seg inspirere uten å kopiere. Så legger han plutselig over til en vakker vise som f.eks, på «Må du så må du gjøre det du må». Den låten burde åpne etthvert motvillig øre og la seg forføre og dermed ligger veien kort til resten av det 11 låters sterke albumet.

Platen er variert i uttrykket, men samtidig er det en kraftig rød tråd som er delvis Ryans stemme og delvis hans tekster (som er trykt på innercoveret). Hverdagsbetraktninger i en lett og forståelig filosofisk retning, litt sånn som Erling Ramskjell (Æ) og Lars Lillo-Stenberg har gjort til sitt kjennetegn. Liker man De lillos og/eller Æ vil man nok elske dette uten at de er helt sammenlignbare. Men de synger på norsk og lager fengende flott pop, burde være mer enn nok til å sjekke ut dette albumet.

Trondheim har markert seg som Norges ledende rockeby de seneste årene, men glem ikke Øyvind Ryan, han er virkelig verdt en lytt enten det er solo eller utvidet med banden sin. Løp å kjøp.