Kvartetten A Good Hiding har holdt til på Østlandet i ca 10 år og opparbeidet seg et
live uttrykk som de har dratt med seg i studio. I følge
presseskrivet deres er dette en blanding av «...energiske
70-tallsgitarer, småprogressive avstikkere og melodisk vokal som
ivaretar popelementet:»
Den første
avspillingen gjorde at man nikket enig. Med noen runder til synes
popelementet å svinne vekk og frem kommer solide melodier trygt
plantet i rocken, og da kanskje med mer 80-talls feeling. Her blandes
inn inspirasjoner fra flere uttrykk, uten at man mister tråden og ja
gitarene holder koken hele tiden.
Man merker helt
klart at dette er rutinerte karer som har holdt på en stund. Folk som
elsker det de holder på med, noe som smitter igjennom og redder hele
produksjonen. Er jo blitt ufattelige mange band som vil så mye men
ikke helt vet hvordan. A Good Hiding vet hvordan og klarer langt på
vei å få ut sitt potensiale.
EPen er rett og
slett velprodusert, kunstnerisk innpakket og fremifra utført. En
plate man kan lytte til eller kan kjøres på høyt volum på nachspiel.
De gjør ikke noe revolusjonerende nytt, men de behersker sitt fag på
en måte som gjør at man sitter igjen med en følelse av at her er
noen som har bestått svennebrevet med glans. Bør sjekkes ut for
alle som liker rock, rett og slett.
