Mange har ventet
lenge på neste album fra Benjamin Finger skulle materialisere seg.
Nå er det her med den mer svevende tittelen «Ghost Figures».
I 2015 kom han med
ikke mindre enn tre album, for så å ta ett sabbatsår i fjor, i
hvertfall på utgivelsesfronten. De siste to årene har han
improvisert og jobbet med sin musikk på sitt piano. Disse har han
tatt opp med en field recorder og deretter digital gjennomarbeidet i
studio. Det har gjort at lydbildet er spesielt og gir et spesielt
uttrykk som kler albumet godt.
Låtene er i
utgangspunktet minimalistisk og fremstår som det, men på flere er
det lagt inn flere instrumenter og gjør at låtene får mer fylde. I
en lengde som varierer fra tett under to minutter til nesten fem
minutter. Vi snakker her om korte repetitive pianosekvenser som
utfylles av lydopptak med alt fra folk til rennende vann.
Komposisjonene er bygd opp rundt disse pianobaserte improvisasjonene
som ligger langt framme i lydbildet. Lengre bak, tildels veldig langt
bak er det andre lydkilder som krever sin lytter.
I det hele er
albumet ett typisk headphones album som krever lytterens 100%
oppmerksomhet og gjerne mer enn tre avspillinger. Gjerne i et mørkt
rom. Det er svært vanskelig å sammenligne dette med noe da det er
såpass spesielt oppbygd og ikke minst produsert.
Albumet er
definitivt ikke noe du kommer til å se på VG listen noensinne, men
anbefales herved på det varmeste til alle som er levende opptatt av
musikk som ikke lar seg stoppe av inngrodde vaner eller som lar seg
sperre inne i sjangere og andre hemmende påfunn. Dette er musikk som
man er redd skal knuses bare man hoster, eller skal forsvinne hvis
man puster. Dette er musikk som utfordrer lytteren og gir umåtelig
mye tilbake.
«Ghost Figures»
kommer i fysisk utgave på LP i 300 eksemplarer (alle med
nedlastingsmulighet i tillegg) og ubegrenset tilgang som digital
utgave, for de som foretrekker det. Her er en liten smakebit;
