Trondheims bandet
Mørkt kapittel album debuterte tidligere denne måneden med
«Usnuelig ferd», etter ett par EP/singler. Absolutt på tide sier
fansen og selv en nøytral lytter må si seg enig. Dette trengte
hardcore miljøet og tilstøtende tilhengere/lyttere.
Noen nevner crust,
men det blir ikke rett, selv hardcore blir ikke dekkende selv om man
finner fragmenter av crust er det meste bygd opp rundt hardcore i
utgangspunktet, men her dras det inn partier med sart enslig
gitarspill, melodiske passasjer med screamo vokal. Å kategorisere
dette med en merkelapp blir helt feil. Til det er utrykket for vidt,
men merkelig nok samtidig såpass avgrenset at man må kunne si at
hardcore er det mest dekkende men ikke forklarende.
Lydbildet er
heldigvis meget åpen, slik at vokalen ikke legger seg i veien for
instrumenteringen, som man alt for ofte hører på tradisjonelle hardcore
utgivelser. Som sagt er det screamo vokal (for de som lurer på det
så, «høres det ut sånn som han i Kvelertak», som jeg overhørte
noen forklare det som). Heldigvis er tekstene vedlagt. Det er viktig
for dette er sjelden bra poesi for denne sjangeren.
«Og ingen rustning
beskytta
mot sannhetens skjær
og steina
der masken te sist
ska knuses
dit ingenting kan
bli med»
Dystert, og samtidig
vakkert som en skrekkfilm av Stanley Kubrick. Du sitter der med en urovekkende følelse og lar deg forføre inn i bandets univers. Og når
plata er alt for tidlig ferdig, må du spile den en gang til, for
dette er noe av det beste som er utgitt på hardcore fronten i Norge
siden gullalderen på 1980-tallet. Definitivt et pliktkjøp (for alle).
Finnes både på LP
og digitalt.
