lørdag, juni 25, 2016

Tangle Edge – Infinity Steps Back (album anm.)

Narvikbandet Tangle Edge er steintøffe, for å si det mildt. I en verden der stadig fler lar seg forme inn i mer eller mindre strømlinjeformete utgaver av seg selv, står de fjellstøtt i sitt eget univers. Et univers i et lydlandskap et sted midt i mellom og samtidig trygt plassert i både psykedelika og prog. Det har de gjort siden 1980! og viser ingen tegn på å ikke gjøre det i minst 36 år til.

Å lytte til denne utgivelsen er som å la kalendre og tidsperspektiv seile sin egen sjø. Ikke det at de ikke utvikler seg, for det gjør de definitivt, men det er noe svært tidløst over deres foreløpig siste album Infinity Steps Back. Seks år etter deres trippelbum (på vinyl, dobbel CD) Dropouts, er de her igjen. Seks lange år for fansen som knapt har hørt fra bandet. De har i perioden gjennomført en konsert på Nødutgangfestivalen, men det er vel eneste livstegnet?

Uansett nå er de tilbake og godt er det. Når de i tillegg sprudler av kreativitet og utfoldelse som her så er det en ren fryd å sette på dette vinyl only dobbel albumet. Som vanlig bare instrumental låter og som vanlig er dette låter som krever lytterens fulle oppmerksomhet. Det svinger til tider som bare det med rytmeskifter, andre ganger går rytmeseksjonen fjellstøtt på et vis som får tankene til Neu! og andre krautrockere. Oppå dette kommer ett intrikat gitarspill. At de kan sin krautrock er ingen tvil om, samtidig kan man ane inspirasjon fra band som Magma i ene enden og i andre enden band som Traffic og tidlig Pink Floyd, uten at de noensinne er noe annet enn Tangle Edge.

Låtmaterialet virker mer gjennomtenkt her enn på enkelte andre utgivelser. Jampreget som av og til skinte litt igjennom på noen tidligere utgivelser er borte og de høres thightere og tøffere ut enn noensinne. Det høres rett og slett ut som de har hatt bedre tid til å perfeksjonere det musikalske uttrykket før de spilte inn materialet og det har gjort dette albumet til et meget sterkt album. Et album som garantert vil åpne veien for nye lyttere og bli trykt til sitt bryst av fansen. Et album som viser at bandet har hatt godt av pausen og leverer varene så til de grader. Vil påstå at dette er nok bandets beste album til nå og det sier ikke lite med tanke på hvilken katalog de har å vise til.

Nå er det bare å håpe de finner veien ut av øvingslokale og inn i et konsertlokale nært deg. Gjør de det så gjør deg selv en tjeneste, møt opp. I mellomtiden invester i dette albumet som kun er utgitt på vinyl i 600 eksemplarer der 200 kommer på grønn gjennomsiktig vinyl og de resterende 400 på svart vinyl. Må også ta med at albumet kommer i meget smakfullt utbrettcover. En fryd både for øre og øye.