jazztrioen Tor Haugerud (trommer) Ståle Storløkken (tangenter) og Tone Åse
(vokal/elektronikk) som er kjent som BOL, har siden starten gått nye og uventede veier. Gjerne i selskap med kollegaer fra de mest
anerkjente nivåer. På forrige album, Numb, Number (fra 2012), så
inviterte de Snah (gitar) fra Motorpsycho mm og Stian Westerhus (gitar). Et samarbeide som
tydeligvis ga mersmak. For i fjor høst var de tilbake med nytt
album, også denne gangen i lag med Snah, nå som det mer permanente prosjektet Bol&Snah.
Som sist knuser de
båser og stereotype oppfattinger på hva jazz og rock skal høres ut
som. Som en isbryter i sjangerfacistenes aller helligste brøyter de
seg vei og viser at sjangerblanding er veien å gå. Det er
artister/band/prosjekter som tør og har kunnskap nok til å
fusjonere uttrykk på tvers av sjangere, som i dette tilfellet, som
viser vei inn i framtiden. Vi trenger selvsagt de som holder i hevd
de konservative holdningene til hva jazz, rock og andre sjangere er,
men det er isbryterne som baner veien fremover, som utvikler
musikken. Spesielt jazzen har jo vært en isbryter i seg selv, og i
de senere årene spesielt norsk jazz.
So? What? Er uten
tvil ett gløtt inn i framtiden og da meget trygt basert i
tradisjoner og sjangere. Her hører man preferanser til melodisk jazz
som Terje Rypdal har perfeksjonert, via sekvenser som kunne vært
hentet fra noe Santana har gjort i sin storhetstid på 1970-tallet til saftig riffbasert rock som man
kjenner med Motorpsycho via postpunkens irrganger i en This Heat aktig tilnærming. Åpningslåten er ett godt eksempel på hva
albumet inneholder. Det åpner en introsekvens som nærmest er
minimalistisk med Åses vokal trygt plassert i lydbildet som man
kjenner f.eks, Sidsel Endresen. Låten eksploderer brått inn i en
progrock preget som kan høres ut som Pink Floyd rundt Meddle tiden,
som trekker seg tilbake til det minimalistiske i korte sekvenser, i
en sekvens senere er man nærmest inn i frijazzen i noen sekunder før
låta er tilbake i en mektig progtradisjon.
Denne blandingen av
sjangere i en og samme komposisjon ville man kanskje tro ville høres
fragmentert og usammenhengende ut. Ikke med Bol&Snah, mest av alt
fordi låtene er så sterke og går som en rød tråd igjennom enhver
musikalsk utflukt. I tillegg er Åses vokal så sterk og særpregende
at den skjærer igjennom og binder opp alt og skaper en unik helhet.
Ikke minst når de eksperimenterer med lydbilder som kunne vært
hentet fra støykonserter, eller kanskje contemporary music. Sett så
dette i sammenheng med tekster delvis skrevet av Åse og delvis av
Rolf Jacobsen (og oversatt til engelsk). Tekster som drar lytteren
enda lengre inn i Bol&Snahs musikalske univers.
Det er bare å oppgi
enhver mostand, for So? What? er en kraftig fryd for øret og burde
være en selvfølge for enhver som liker musikk. Dette er
sjangerknusing på sitt mest innsmygende og vakre. Dette er en
klassiker for de som søker det uimotståelige. Start med So? What?
og utforsk deg bakover i Bol (med og uten Snah) sin katalog. Det
fortjener du.
De gjør to
konserter i nærmeste framtid, med håp om at de gjør en utvidet
Norgesturne snarest. Flere plasser fortjener deres oppmerksomhet;
9/2 Trøndertun
11/2 Tromsø
