Dunbarrow – Dunbarrow (album anm.)

Dunbarrow er i følge deres presseskriv «...et fire-hodet troll inspirert av iskalde vinternetter, upolerte demo tapes fra 70-tallet, og den svenske throwback-rocken fra starten av det 21. århundre.» Eller kanskje bedre beskrevet som et band sterkt inspirert av klassisk 1970-talls heavy metal kombinert med utfall og innfall fra de siste 40 årene. Breibeint metal som får håret til å vokse på enhver med andre ord.

Bandet har nå base i Trondheim, men er opprinnelig fra Haugesund. De har spilt sammen i over åtte år gjennom ulike bandnavn og sjangre. I 2014 ble det endringer i besetningen som fra da av har bestått av Espen Andersen (vokal) Sondre Berge (bass) Kim Henry Kling (trommer) Kenneth Lønning (gitar) og Eirik Øvregård (gitar). Etter å ha turnert flittig har de opparbeidet seg en livelyd som har gjort at de har bygd opp en fanskare og at media har plukket frem superlativer på deres vei fram mot debutalbumet.

Deres selvtitulerte album slippes i dag (29. januar) på Heksekunst Produksjoner med påfølgende norgesturné i Bergen, Haugesund, Stavanger, Trondheim og Oslo (med håp om at de blir booket til resten av landet også)

Albumet er akkurat så tungt og retroinspirert som deres konsertanmeldelser har antydet. Det svettes over riff etter riff som hugger seg fast i enhver metalhjerne og rir lytteren inn i en musikalsk sfære som yrer av 70-tallet, men i nåtidsdrakt. Ferskvare med gammalmetal stempel. Retro så det svir etter, men med en rød tråd av vilje til å tenke nok nytt til at dette er liv laga. For ett eldre metalhode som oppdaget sjangeren på 70-tallet er det herlig å høre at den «ekte» heavy metal sounden har sin rettmessige plass i det herrens år 2016 også.

Liker du (eller er fanatisk avhengig av) god gammel metal er dette et obligatorisk pliktkjøp. Alle andre burde gi albumet en lytt eller tre. Kanskje oppdager du ett nytt favorittband i denne utgivelsen.