Endelig er Holy Toy tilbake, og enda
bedre, de kommer med nye ideer og fremfører de med en pondus enhver
kan misunne dem. Dette er friskt, frekt og fengende for de som liker
en utfordring i øregangen.
Albumet kommer på vinyl på fredag (og
CD følger med) og de har releasekonsert på Parkteatret i Oslo først 15
februar. Deretter vil duoen Andrej Nebb & Lars Pedersen gjør
utvalgte konserter. Får virkelig håpe de kommer i nærheten av deg,
dette fortjener alle å få ta del i.
Man er selvsagt svært skeptisk til
band/prosjekter som ikke har gjort noe særlig på ca 25 år og så
kommer tilbake med fullt album med bare ny musikk. I 9 av 10
tilfeller betyr det at en eller flere er blakk og vil tjene penger på
bandnavnet. Nå er det sikkert ikke mye penger å tjene på Holy Toy
navnet, men likefullt, skepsisen var til å ta og føle på.
Åpningslåten er i hovedsak Nebb i kor versjon og stort sett det og
selvsagt på polsk. Det var ikke det verden trengte.
Heldigvis fra låt 2 (av 12) smeller de
til og pøser ut av sitt overflødighetshorn og viser hvor skapet
skal stå. Her kombineres mye av de mer eksperimentelle sidene til
Pedersens When prosjekt med melodier og rytmikk man kan si er en
forlenging til ting fra Warsawa og Pact of Fact albumene.
Ihvertfall i fragmentert betydning, for dette er i hovedsak mye
hardere både i lyd og fremførelse. Faktisk bandets hardeste album,
uten at man kan kalle det hverken støy eller metal. Men likefullt
stemningene og melodilinjene har visse arvelinjer bakover til de to
nevnte albumene.
Fengende flott er nok det nærmeste man
kan stemple albumet som. Her lånes det og ikke minst settes sjangere
opp mot hverandre med en presisjon og frisket som man ikke har hørt
på lenge. Dette albumet vil definitivt føre Holy Toy tilbake til
sin status fra velmaktsdagene på 1980-tallet, for dette er
nyskapende og gjenkjennbart på samme tid. En uslåelig kombinasjon.
Vokalen er i hovedsak på polsk og
veksler mellom tekster av William Blake, Czeslaw Milosz og Nebb selv.
Så hva tekstene går ut på skal være usagt. Men det er noe med
Nebbs vokal som får en språkdøv nordmann til å nynne med i denne
polske lyrikken og føle at dette treffer innertier. Selv låter med engelske tittler synges på polsk.
Duoen har selv produsert albumet og
skal ha ære for den siden også, for lyden er klokkeklar selv i sine
mest lydrike øyeblikk. Inni der kan man lett høre hva som skjer. En
slik klokkeklar lyd med ett slikt uvanlig lydkildebibliotek er sterkt
gjort og er ikke alle produsenter som klarer å gjøre etter dem.
Covret er også i god gammel stil og er laget av Nebb (GunnhildChristensen har stått for innercover). I det hele tatt, dette
albumet har alt og er bare nødt til å bli en klassiker. Kjøp, kjøp, kjøp.
