tirsdag, juli 03, 2012

Psykisk tortur - Nightrider (album anm.)


Så etter over 28 års eksistens kommer duoens tredje album (og første studio album). Mye har skjedd siden starten men noe er det samme, en trang til å skape litt orden i kaoset og da i en musikalsk vending vel og merke.

Psykisk tortur startet opp som et akustisk duo prosjekt for metal mot metal og litt knust glass og grus i sementblander og har utviklet seg derfra hele tiden. Umerkelig for den som ikke hører etter, men med stormskritt for de som har fordypet seg i prosjektet. På deres forrige album (hvor de en kort stund var en trio) kunne man ane hva som var emning, nå har monstret slått ut i full blomst.

Der tomme tønner utgjorde rytmen er det nå slagverk som gjør jobben, oppå dette legges lydskulpturer av støy og støykilder fra det monumentale til det litt mindre monumentale (å snakke om minimalisme her blir som å skyte spurv med kanon). Spesielt åpningslåten, som også er tittellåten, er som å springe rett inn i en musikalsk mur av lyd som rytmisk kverner deg inn i denne duoens musikalske verden. Kan minne litt om NON rundt hans "Rise" periode, med en touch av Merzbow sine tidligste kassetter. Etter 11 minutter med det kommer man inn i en ny fase, hvor det rytmiske er mer gjemt inn under lydkilder som bygger seg opp og river deg ned. Her er det mer en brutal utgave av noe Sverre KnutJohansen kunne ha gjort. Deretter braker det virkelig løs igjen.

På denne platen tar virkelig duoen ut potensialet og viser at det står meget godt til i improvisasjons støyens ytterkant. Dette burde passe godt inn på all verdens festivaler for musikk solid plantet utenfor VG listen, men innenfor rekkevidde. Det er tidvis monotont som Sunn O)))) og hardt som Jazkamer og andre ganger viser de sprekker i muren og lar lytteren bli med inn i deres musikalske kaos. Hvem sa at ikke kaos kan være vakkert? Den personen har ikke hørt dette albumet som er noe av det bedre som har vært gjort innen støysjangeren i Norge, og helt klart vil berge seg utmerket i internasjonal sammenheng også.

Anbefales kun til de med vidåpent sinn, eller de som vil skremme vettet av svigermor eller naboen. Alle andre bør styre godt unna. Dette er musikk for spesielt interesserte og de bør definitivt sjekke ut dette albumet. Dette kan fort bli en klassiker ogsnart er den tigjengelig på vinyl på ett tysk selskap, No Pop for No People (vi kommer selvsagt tilbake med informasjon når det skjer). I mellomtiden kjøp CD-R utgaven.Og er du ikke overbevist kan du høre to av låtene på albumet her og her.