torsdag, januar 05, 2012

The Uptights - At The Wöthersee Hotel (anm.)


Så dumper det ned en flunkende ny kassett i postkassen, bortimot ribbet for info på covret. Trolig er det en trio dette her. Ca 25 minutters spille tid og ni låter senere spoler man tilbake og startet på nytt (ensides kassettutgivelse med stillhet på side 2). Påkostet kassett med trykk på selve kassetten, cover trolig gjort på trykkeri og en innspilling som tyder på et demo studio.

Åpner forsiktig som et lavmælt Jesus& Mary Chain og girer opp på låt nr 2 uten å forsvinne fra indirockens melankolske tilnærming med ett solid lag støy for å smøre øregangene til lytteren. Før låt nr to avslutter i en lavmælt instrumental bit. Lyden blir raskt flærret opp igjen men hele tiden i et behersket tilfang som man kjenner det fra bråkebøtter som nevnte Jesus & co, Deathcrusch og Velvet Underground.

Å sammenligne The Uptights med de nevnte bandene blir litt urettferdig da innspillingsmulighetene til bandet tydeligvis er mer begrenset og ditto blir muligheten til trixing i studio fraværende. Til tross for det skinner det igjennom at bandet har tidvis vakre låter som så absolutt vil gjøre seg i en live situasjon. Ideene er gode og gjennomføringen er bra sett i forhold til mulighetene. Det som trekker mest ned er lyden. Skulle virkelig håpe de tok seg råd til bedre lydstudio neste gang og turte å trø mer til i å skape sterkere kontraster og for all del ikke spar på støyen i låtene. Slik som f.eks. "A Dalbert Schwede", og heller ofre den rolige og litt melankolske instrumentalen "Vault".

Men oppfordrer alle som liker rock med støy på til å sjekke ut bandet, de kan fort bli en snakkis med litt mer studioerfaring. Da er det kjekt å ha denne kassetten og kunne si til kompisene, var det ikke det jeg sa. De kom til å bli noe, om ett år eller to. Du bestiller den her