ut med sitt fjerde album under bandnavnet Endoplasmic Flow. På det har de fått lov til å bruke noe av da høyst levende Conrad Schnitzlers lyder som basis for videre eksperimentering og komposisjons oppbygging.Resultatet er en CD som strekker seg godt over en time med vital musikk i ambient former, men likefullt er eksperimenterende og levende. Dette er like vakkert som bare tyskere som nevnte Schnitzler, Klaus Schulze og engelskmannen Mark Shreeve gjorde i sine bedre øyeblikk. Det er nok ikke like nyskapende, men det er like vakkert og dyktig gjort.
Vi snakker her om synth og elektronisk basert musikk med lange og åpne klangflater som strekker seg utover i komposisjonene og hele tiden omdanner seg selv til nye stemninger. Dette har helt klart sine røtter i krautrocken, men da i den elektronisk post formen som hadde sin kreative topp i løpet av andre halvdel av 1970-tallet. At flere komponister og musikere ser ut til å ha funnet tiden inne til å revitalisere denne delen av musikkhistorien er sannelig på tide og svært gledelig.
Når resultatet blir så vellykket som på denne utgivelsen er det bare å glede seg over at ikke bare revitaliseres musikkformen, den har også sin absolutt rettmessige plass i samfunnet i 2011. Vi trenger musikk som tvinger lytteren til å lukke øynene og la seg reise i tid og rom og indre visjoner med headphones på. Dette albumet er helt klart en sikker investering for folk som vil finne indre ro og harmoni og samtidig få en musikalsk kvalitetsreise. Rene kinderegget med andre ord.
Femte album er ventet utgitt i november og bandet håper å få gitt ut det meste av sin katalog som en LP boks til neste år. Ambisjonene er det ingenting å si på.
