
Riktignok er åpningslåten albumets lengste låt, og en av de mer spennende låtene. Når bandet slipper seg løs og lar det stå til får de også fram noe ekte og tidvis originalt som gjør at man husker låtene og albumet med en følelse av å må høre dette på nytt igjen. Det er aldri en dårlig følelse.
Musikalsk er de dyktige musikere som vet sine begrensninger og ikke utfordrer seg selv og dermed høres kanskje litt safe ut på de "kortere" låtene. Låten "Ørken" er en vakker ballade som aldri helt tar av og er hverken enten eller. Her skulle de ha latt lyder og innfall fått mere spillerom slik de gjør når låten er nesten slutt, men dessverre for lite og for sent. Innimellom her kommer det en tøff rocker i form av "Into the Void". Helt mot slutten kommer platens sterkeste kutt i form av den tett over 10 minutter lange tittellåten. Tilbake i progrocken viser de at bandet har noe å fare med.
Alt i alt en lovende debut som viser at det spirer og gror i rockenorge. Det er bare å håpe at de rendyrker progrock delen av sitt repertoar og kommer sterke tilbake med neste album.