torsdag, januar 20, 2011

Fastlane Flower - Deadline (album anmeldelse)

I skyggen av de stort sett mer kjente bandene i Bodø bølgene kommer nå Fastlane Flower med sitt debutalbum "Deadline" (24 januar). At de fleste ikke har hørt om dem er muligens ikke så rart, tatt i betraktning alt for få konserter og først nå, etter seks års eksistens, dukker debutalbumet opp. Du kan merke deg navnet først som sist for bandet kiler seg inn i et marked som ikke er bortskjemt med for mange gode utøvere her på berget, nemlig inn under den litt mer radiovennlige metal tilnærmingen, i motsettning til de mer svarte utgavene vi er blitt så vant til i de siste årene.

De omtaler seg selv som et eksperimentelt metal band. De om det for det rykker i nervene når noen kaller seg eksperimentell metal og tankene farer til Naked City i sin Earache periode og slike ting. Dette er definitivt ikke eksperimentelt, men metal er det. De har nok pakket eksperimentel inn i den forstand at her blandes flere impulser opp i noe som fremstår først og fremst som en finfin blanding av Nightwish og Papa Roach med touch av noe Deep Purple røtter her og der. Power metal med mer næringsvett enn denne litt forslitte sjangeren har klart å fremvise på mange år, med andre ord.

Det 42 minutter lange albumet åpner med den storslagne "Agent of Chaos" og legger liste høyt. Dette er svært så fengende og fin melodi, med ett åpent lydbilde som tillater at alle instrumentene får sin rettmessige plass, i tillegg til vokal. Når man er 7 personer som kjemper om sin plass så kan det ofte bli litt vel mye "storband lyd" av det, men det har produsent Hans A. Horntveth Jansen på fortreffelig vis klart å unngå.

Albumet varierer fint mellom mer ballade pregete låter og hardere utbrudd slik at albumet aldri blir stereotypt og klarer å holde på lytteren. I det hele tatt klarer Fastlane Flower og vise at de har begått ett meget respektabelt debutalbum der særlig de litt hardere låtene sitter som påler. Sjekk ut en låt som "Secret Archive", den gleder jeg meg til å høre dem fremføre i levende live. Det som trekker litt ned er at balladene ikke har den kvaliteten som de litt hardere låtene har. De mister litt av intensiteten i materialet sitt, på den annen side er det vel de låtene de har størst sjans til å få spilt på radio og dermed oppnå en velfortjent oppmerksomhet.

Releasekonsert på Gamla i Oslo 29. januar 2011.