tirsdag, juli 06, 2010

Freedumb – The Freedumb Curse (Chimney Records/Tonehjulet kräftpest) CD anm

Først og fremst, takk og pris at det finnes hardcore band som tør å trå stiene etter So Much Hate og dets like, deretter enda flere takk for at Freedumb fortsatt holder koken siden starten i 2003.

Moss trioen Freedumb er ikke alene om å spille steinhard pønk (les HC) med metal riff hist og pist og krydre dette med tekster som publikum på UFFA og Blitz må oppfatte som politisk korrekt, Ei heller er bandet alene om å vri ut sin vrede mot systemer og handlinger de finner forkastelige med å bruke det norske språket (og litt på engelsk). Men der andre har kommet og gått de siste årene har Freedumb holdt fanen høyt og ikke slakket hverken på intensitet eller opprørstrang.

Med sitt første album «The Freedumb Curse» viser de at de behersker å holde oppmerksomheten til lyttere utover singelformatet som de til nå har holdt seg til. Som andre band innen HC sjangeren har de krydret sin musikk med små smakebiter fra flere metalsjangre slik at låtene unngår en repeterende effekt som kan bli litt anmassende. En låt som «Mennesker» åpner svært så lavmælt og akustisk. Etter noen låter med brutale utbrudd er det en effektiv oppvåkner å legge inn et rolig tema for så å slippe øse ut og innrette lytteren tilbake til Freedumbs versjon av HC sjangeren.

Freedumb skal ha + for gode tekster som nok til tider blir slagordpreget og kanskje i overvekt politisk korrekt, men det kler musikken, det høres og oppfattes som ekte og fungerer som bare faen. Det er mye bedre å skrike fra levra enn å nynne fra de mørkeste intellektuelle irrganger hvis man vil nå ut med budskapet. Når ordene er er lagt til låter som sitter som stål og ikke lar seg affisere av moter og andre avvik så blir dette svært så forfriskende og lyttervennlig. Dette albumet burde så absolutt finnes i enhver HC samling og i en rekke metalsamlinger rundt om i de tusen hjem som sverger til musikalske urban-utbrudd og tilhørende herligheter.

På den negative siden må det bemerkes at lydbildet blir litt vel likt utover albumet, men ikke skjemmende, så dette er mer pirk enn kritikk. Likeledes er låtene korte, svært korte, fra 59 sekunder til tett over 2 minutter utenom en låt. Kunne gjerne likt å hørt extended version av flere av låtene, gjerne innlagt med instrumentalpartier, som på den nest siste låten. Det er selvsagt en musikalsk avveining bandet har tatt og forkastet. At bandet kan lage spennende låter godt over 4 minutter beviser de med låten «Mareritt», som er en potensiell hitlåt for de av oss som liker dommedags pønk. Alt i alt er «The Freedumb Curse» er et solid bidrag til den musikalske floraen i Norge og burde være en selvfølgelighet til alle musikkelskere innen de hardere sjangerne.