tirsdag, januar 12, 2010

E-man (Hommage Records) LP anmeldelse

Først som sist så er E-man Geir Jenssen sitt solo prosjekt i tiden før Bel Canto ble til, og enda lengre før han ble soloartisten Biosphere. Her finner man synthlinjer man hørte igjen senere i redefinert innpakning, men med like stort raffinement som i denne første utgaven. Nå er riktignok dette noe helt annet enn Bel Canto men man fornemmer hva som er i emming, samtidig som E-man har kvaliteter som er unike for dette soloprosjektet.

E-man sitt album kom først ut som en C-46 (dvs en 46 minutters kassett) på undergrunnselskapet Likvider i oktober 1984. Kort tid etterpå blir den trukket tilbake og redigert ned til en C-30 og dermed med fire låter færre enn førsteutgaven. Nå er C-46 utgaven + en låt til som hittil ikke har vært utgitt, blitt til LPen som kom ut rett oppi julestria i fjor, og som selger såpass bra at hvis du vil ha ett av de 500 eksemplarene som er presset opp bør du få fingeren ut snarest. Raskeste vei er å kjøpe den her.

En låt som ”De Du Da Da Di” sto på repertoaret på de første Bel Canto øvingene og ”The Upland” viser vei til hva Jenssen skulle gjøre senere som Biosphere. Her finner man klare preferanser til Jenssens inspirasjonskilder i den Krim. U. aktige låten ”Visjoner” og synthlinjer som Vince Clarke kunne ha komponert på ”Jeg er moderne”.

Så hvordan låter dette i dag, sånn ca ett kvart århundre etter at dette kom på kassett? Overraskende bra, selv om noe er litt vel 80-tall, så er det tidvis svært så slitasjesterke låter som har tålt tidens tann på en bemerkelsesverdig måte. Man undres kanskje mest av alt hvorfor dette ikke har vært utgitt før? For dette er innimellom synthpop på sitt aller beste, og et pliktkjøp for alle Bel Canto/Biosphere fans. Er du nysgjerrig på 80-talls synthpop album fra Norge så er dette så absolutt stedet å starte.