fredag, oktober 16, 2009

Gatas parlament – Røverhistorier og raptekster (Cappelen Damm) bok anmeldelse

Rap og opprørstrioen (i starten duo) Gatas parlament har gledet og irritert folk fra dag en, det kommer de definitivt til å fortsette med. Nå foreligger boken om deres karriere så langt.

Røverhistorier og raptekster” er en lettlest og morsom biografi over GP, som de kalles blant venner. Hvis man snur boken er tittelen ”Raptekster og røverhistorier” og da får man alle deres tekster (inkl Samvirkelaget) + noen av Don Martin sine norske solo utspill, i alfabetisk rekkefølge. De fleste med kommentarer av både informativ og kuriosa karakter.

Det er lett å dra på smilebåndet når man leser begge delene men det er særlig i ”Røverhistorier og raptekster” man får valuta for pengene. Her er den usmikkede virkeligheten fra debutten på Blitz hvor de hadde glemt å spole tilbake kassetten med backingtracket på, til man får vite hva som skjer etter at denne boken er gitt ut. Humoren til GP er det som redder dem, og som gjør at de når langt utover sitt utgangspunkt i partiet Rødt og deres ungdomsparti Rød ungdom. Så også i denne boken. Her har virkelig moderpartiet noe å hente i form av kommunikasjon.

Hvis man vil vite om hva som er ekte rap så bør man virkelig lese denne boken, er man politisk interessert på venstresiden i norsk politikk så er den obligatorisk. GP har aldri lagt skjul på sitt politiske ståsted, ikke så rart all den tid brødrene Borgersrud vokste opp i et ML hjem hvor det å gå i protesttog var like naturlig som å ta NSB. Flaska opp på røde tanker som de var, var det helt naturlig å ta de med inn i tekstene deres. De ble en slags rappens svar på Vømmøl spellmannslag.

Tekstene ble fulgt opp i handling og de fleste har vel fått med seg killhim.nu som de ble anmeldt for å ha oppfordret til terrorhandlinger, nå får verden endelig lese GPs versjon av det som skjedde og hvorfor. Det kan man trygt si er en annen fortelling enn VG og TV2 hadde. I tillegg mange andre påfunn og utspill som uvilkårlig får en til å dra på smilebåndet og tenke seg om i etterkant. Boken gir også innblikk i en side ved Blitz de færreste vet eksisterer, nemlig at det er mer enn pønk innenfor de veggene. Likeledes er denne boken et glimt inn i graffittiens verden og andre subkulturelle fenomener som i alt for stor grad har blitt neglisjert, spesielt på bokmarkedet. Boken er rett og slett pensum for alle som liker rap på norsk, som er levende opptatt av subkulturer og som er trygt plantet på venstresiden i norsk politikk. Alle andre burde også lese den, for de fleste av oss har noe å lære av denne gjengen, i det minste hvordan å holde på humøret åkke som.