Endelig er ett av Bodøs mest sjarmerende band tilbake med nok ett klassisk album. Siden sist har Bodø radio fått seg ett management, som har pusset opp deres tilgjengelighet på det store internettet. Egen web er herlig og nødvendig om man vil bli lagt merke til utenfor vennekretsen. Heldigvis er de like jordnære og lyttervennlig som på forrige album. Det er nesten utrolig i seg selv da det albumet er en udiskutabel undergrunnsklassiker som fortjener evig liv i eteren.
Tekstene er de som setter prikken over ien og gjør dette albumet (som det forrige) så genialt. Misforstå rett, de er talentfulle musikere som fyller ut lydbildet fortreffelig. Låtene hadde ikke vært like iørefallende og gode uten kompet. Men tilbake til tekstene. Som forrige gang fungerer dette fordi budskapet er skrevet og framført med troverdighet. «Som en rapport innerst fra hjertet og gjerne ufiltrert. Rått og nakent.» skrev vi om debutalbumet. Det er en egenskap de har beholdt 100%.
Den største forskjellen fra debuten er nok at lydbildet er fyldigere, produksjonen er mer helhetlig og gjennomført, samt at arrangementene fremhever låtenes dynamikk i langt større grad. Her må man berømme bandet, produsent Hallstein Sandvin og koringen og managementet til Linda Martinussen. Ett klart steg i riktig retning og viser et band med fortellertrang og vet hvordan det skal gjøres.
Dette er et album som plateselskapene burde stå i kø for å få lov å gi ut. Det hadde passet som hånd i hanske på Fysisk format eller Westergaard Records, og på (gud forby) mer kommersielle selskaper. Dette er gull så det holder. Albumet er fylt opp med låter som kan spilles på radio, på stranda, i stua til lytting og til ren underholdning. Hva mer kan man ønske seg? Sånn utenom at denne en vakker dag kommer i fysisk utgave, og ikke kun blir tilgjengelig på strømmetjenester fra 5. april i år.