Munch - Tree (reutgivelse, album anm.)

Med Munchs tredje album (hvis vi ser bort fra noen kassettutgivelser som kom i forsvinnende små opplag), som fikk tittelen Tree, merket man at bandet manglet den helheten de to første albumene hadde. Dette albumet viste et band som for første gang lette etter en helhet eller utgangspunkt for nye ekspedisjoner i lyd landskaper. Låtene var knallsterke, men de spriker mer enn før. Det vil si hvis man deler opp CD albumet i to vinyler høres dette ut som to helhetlige album som står som fjellstøtte pæler i norsk musikkliv. Men så inneholder Tree noen av Munchs mest fengende og særegne låter. Hvem kan vel la være å synge med på en låt som Addicted eller Guilt?

Når Addicted smeller til står tiden stille og den Jah Wobble inspirerte bassen til Solbakken får enhver med ett fnugg av interesse for rock til å bli addicted der og da. Resten av bandet slenger seg med og skaper rock verden kapt har opplevd. De nevnte selv Young Gods som inspirasjonskilde i et intervju. Ja de kan absolutt stå som inspirasjon i lag med tidlig PiL, Chrome og muligens en touch av Bauhaus. Uansett er dette Munch solid forankret i sitt eget univers, noe som kommer klart frem her.

De seks låtene på blå vinyl (side A+B) består av låter der det eksperimentelle kommer i bakgrunnen og det mer konsentrerte og kraftfulle Munch får vise at de var Norges beste band på den tiden. Låter som er en naturlig progresjon Så har låtene tålt tidens tann? Definitivt. Selv den dag i dag er dette et friskt pust i en litt stagnert norsk platebransje. Det som er av interesse er det som skjer på utsiden av den etablerte bransjen (da som nå).

Den røde platen er mer eksperimenterende og søkende etter nye lydlandskaper å etablere. Utviklingen på vei videre var virkelig startet. Side C starter med noe som høres ut som en sjark som dorger på speilblank sjy. Fugler skråler og kvitrer og man vet at dette er noe helt annet. Den glir over i Red Star, som åpner som ett soundtrack til en skrekkfilm. Mørket senker seg for alvor og dommedag nærmer seg. Den igjen etterfølges av to korte lydkulisser som omgir låten Chaingang. Side D derimot er en tett over 20 minutter lang sak som heter Black Star. Her kommer bandets kvaliteter til sin rett, da den er en jam aktig sak som er en perfekt avslutning på ett fantastisk album (selv den dag i dag). Tidvis minimalistisk, søkende og nok en gang i et mørkt hjørne. Avsluttes med opphengt rille!

Nå 31 år senere kommer den på vinyl for første gang (tidligere kun utgitt på CD). Vi snakker her om en suverent nydelig innpakning, med full kreditliste og informasjon om innspillingene (noe man ikke fikk på CD utgaven). I tillegg er denne blitt en dobbel LP der den ene er på gjennomsiktig blå vinyl og den andre på gjennomsiktig rød vinyl, alt i 300 eksemplarer i nydelig utbrettcover. Levert av T-Time Vinyl Plant. Alt av lyd remastret mesterlig av tangentmusikeren Lars Årdal. Bare masteringen i seg selv burde være nok til at folk kjøpte denne øyeblikkelig. Ekstra kunstnerisk visuelle bidrag i forhold til CD utgaven er gjort av gitaristen (og kunstner) Alf Solbakken. Resten av bandet besto av Rune Bergstø (bass) Ivar Mykland (vokal) og Rich Nordskog (trommer).

Takk til trioen Etch Wear, Hærverk industrier og T23 for at denne er reutgitt. Kjøper du ikke denne nå, vil du angre i morgen. Dette er pensum for alle som liker musikk bortenfor VG listen, men innenfor rekkevidde.