"Krank" er ett album fylt av perler for den som vil ha musikk å lytte til. Til å begrave seg ned i og la seg «go with the flow». Pop for rockefoten, synth for gothfolket, noe for enhver som liker musikk med mening og innhold.
«Short Song» er nok den mest eksperimentelle låten på albumet. Søkende og tar sjanser. Fortsatt vakkert og i samsvar med de forutgående låtene. Alt for kort låt (heldigvis er det noe som heter repeat knapp). Men så har jo den ene halvdelen av EL/NeUe, Askild Hagen vært opptatt av (les; nærmest besatt av) minuttlåter i de senere årene. Dette er en av de bedre minuttlåtene han har vært involvert i. Det sier sannelig ikke lite for han har gitt ut mange perler både som Adrian Cox og med noen av sine andre band.
«(I WISH I WAS) BILLIe eILISHGRANDMOTHER» kommer her i album edit. 3 minutter og 30 sekunder med herlige synth låter. Catchy rytmer og en småmorsom tekst. Kan man ønske seg mer? Neppe. Neste låt er på nesten 7 minutter, med noe som kunne vært utgitt på T23. En mørk rytmisk stemning som gjentas. Ett godt stykke unna «O Superman» med Laurie Anderson, men låta kan nok spores mot henne på sitt mer popifiserte, og samtidig mot tidlig DAF. Her lykkes de virkelig i å mixe det mørke med cachy rytmer.
På «Mannen uten ansikt» eksperimenteres det mer med lydbildet igjen. Forfriskende rytmer oppsatt av odde lyder. Dette fungerer faktisk overraskende godt. Niende låta heter «Jeg er overveldet av min egen godhet» og er en mer poppete synthlåt som igjen hinter mot White Lord Jesus, med sitt lett gotiske tilsnitt. Deretter serverer de en rolig låt hvor den kvinnelige vokalen til ELLADY (Liv Anna Hagen) får dominere lydbildet og bærer låten. Stemningsfylt og vakkert.
Albumet avsluttes med en sterkt Brød og sirkus inspirert vokal og en sugende rytme som bør fange enhver med rytmesansen intakt. Dette er overraskende nok deres siste versjon av «Jeg gikk en tur på stien». En låt man heller forbinder med blandakor i klasserom hvor litt vel mange har kommet i stemmeskiftet, enn som ett verdig punktum på ett knallsterkt synthpop album.
De påstår i presseskrivet at de har lagt humoren til side (begge har bl.a. vært tekstforfattere i Nytt på nytt), men den skinner igjennom her og der, ikke minst i låt titlene. Det gir albumet en befriende frihet fra dødsalvoret som preget gothbølgen på 1980-tallet, som de tydeligvis er inspirert av. Dette er mye mer tilgjengelig og burde appellere til folk langt utenfor synthkretser. Dette er rett og slett ett meget solid popalbum. Duoen Askild Hagen og Håkon Johnson har her virkelig fått realisert sitt potensiale.
«Krank» ble utgitt 1 juni på CD (og på alt av strømmetjenester må man formode) i 200 nummererte eksemplarer. Nok ett album DU bør sporenstreks kjøpe inn. En kommende klassiker og du vil vel ha originalpressingen? Er jo mye kulere enn å kjøpe den utgaven som kommer om noen år i Norske albumklassikere på CD (eller aller helst på LP), for dette har definitivt klassikerstemplet over seg.