DEN LILLE TROMMESLAGERS STORE KVELD

Dette var overskriften fra en artikkel i Nye Takter, mars 1980. Den omtalte Søt Hævn og en av bandets aller første konserter. Den lille trommeslageren, som imponerte så stort den kvelden var Geir Strand. Han hadde på dette tidspunktet enda ikke fylt 15 år. Denne artikkelen var med å definere både legendestatusen om Søt Hævn og Geir Strand. Han var et enormt talent. De neste 15 årene imponerte han som trommeslager i en rekke legendariske Tromsøband. Nå har Geir Strand gått bort i en alder av 54 år.

av Robert Dyrnes

Geir Strand startet karrieren som trommeslager i bandet Decibel i 1979 (blant annet sammen med Tore Nedgård, som senere havnet i bandet Norgez Bank). Etter et halvt år i Decibel ble han rekruttert av Kroken-gjengen som på den tiden tok bandnavnet Søt Hævn. Dette var ved årsskiftet 1979/80. Derfra gikk det ikke mange ukene før bandet konsertdebuterte med Geir som trommeslager. Det neste halve året ble hektisk for Geir og Søt Hævn. Bandet var et av få som var skikkelig «pønk» i en av flora av band tidlig på 80-tallet i Tromsø. Ryktene om bandet spredte seg raskt. Rockeklubben i Tromsø, som hadde startet opp på tampen av 79, ble en viktig arena for bandet. I tillegg til flere konserter der ble de også booket inn ved Tromsølåt, Draugenfestivalen og Åsgårdspell den våren og sommeren. Tidlig på høsten-80, gikk Søt Hævn gjennom store utskiftninger i bandet, der kun Geir og Johnny Hansen ble igjen. De fikk med seg Erik Smith-Meyer og Per Eirik Johansen (som erstattet Tor Gudmundsen og Gisle Mathisen). Den nye besetningen varte ikke lenge, men akkurat lenge nok til at de spilte inn den legendariske EPn «Asfaltparasitta». Det er kanskje en av de aller fineste norske pønksinglene som kom ut tidlig på 80-tallet!

Parallelt med at Geir spilte med Søt Hævn i 1980, spilte han også blant annet i bandene Surlukt (januar-februar 1980), 9-10-M (Nitimen) (våren og sommeren 1980) og Per Palle og Lathansene (høst/vinter 1980).

Søt Hævn var oppløst på det tidspunktet «Asfaltparasitta» ble sluppet i slutten av januar 1981. Det gikk da ikke lang tid før Geir ble rekruttert av Stein Olsen som ny trommeslager i Karlsøy Prestegaard. Geir var med i Karlsøy Prestegaard et års tid, og var blant annet med på bandet legendariske LP-innspilling «Dyret (666)», som ble sluppet sommeren 1981. En natt de var i studio

Den 11. finger på Draugen festivalen, sommeren 1982. Foto: Rune Blix Hagen

og spilte inn albumet skrev han og spilte inn låten «Arie Fra Et Isolat», som senere kom med på albumet. Geir gikk under pseudonymet «Esbjørn Straa» på albumcoveret til Karlsøy Prestegaard.

Tidlig i 1982 var tiden med Prestegaarden over for Geir, og omtrent på samme tid kom den legendariske besetningen til Søt Hævn sammen igjen. Geir, Johnny, Gisle og Tor tok da navnet Den 11. Finger. De gjorde flere konserter i Tromsø, spilte inn en demo og spilte igjen ved Draugenfestivalen på Senja, før Gisle og Tor nok en gang forsvant ut av bandet. Den 11. Finger fortsatt med ny og utvidet besetning frem til mai 1983. Opptak fra deres siste konsert ble vist som nattrock på programmet «Flimra» på NRK (og finnes fortsatt i arkivet til NRK på nett). Bandet spilte også to legendariske konserter med Wannskrækk i desember 1982.

De påfølgende årene var Geir innom flere legendariske band. Han var en av flere trommeslagere som var innom Bols. Der ble han gjenforent med Per Eirik Johansen. Opptak med Geir som trommis i Bols kan høres på titommeren "Her og No", en samling satt sammen og gitt ut i 2015. Den inneholder låten «Alle Tie Har Sin Slutt» fra tiden Geir spilte med bandet.

Geir var også på midten av 80-tallet en periode i Oslo, hvor han i en tidlig fase var innom det legendariske hardcorebandet Kafka Prosess. Da han returnerte til Tromsø i 1985, teamer han opp med Bror Olsen (som han spilte sammen med i 9-10-M), Gisle og Johnny fra Søt Hævn. Sammen utgjorde de den legendariske besetningen av Vinterhagen. Et band som av mange blir omtalt som Tromsøs beste liveband på siste halvdel av 80-tallet. Geir hadde tilbake i 82 også spilt med Bror på den glimrende singelen «Isdans» i et navnløst band, som på mange måter ble starten på Bror Olsens band Vinterhagen. Geir spiller sammen med Vinterhagen frem til 1990. Også her finnes det flere tv-opptak av bandet, i tillegg til at bandet ga ut maxisingelen «En avtale» i 1988.

På 90-tallet spiller Geir med bandet Perfect Stranger, som etter hvert ble til bandet Big Bad Wolf og der flere av medlemmene senere dannet bandet Plan B. Han spilte med denne gjengen i tre perioder (Våren 90-1992 + 1993 – høst 94 + 96-97). Et band som også ble omtalt som et forrykende liveband, men som i sin samtid ikke fikk gjort noen utgivelser. Det finnes noen gamle liveopptak med Big Bad Wolf på Spotify, jeg er usikker på om Geir spilte der. Senere dannet flere av de involverte musikerne bandet Sister Sinister, men der var aldri Geir med.

Jeg flyttet til Tromsø i 1998, og på det tidspunktet hadde Geir sluttet som aktiv musiker. Så jeg fikk aldri oppleve han live. Men jeg har selvsagt hørt de fleste opptakene og utgivelsene som finnes med han. Men jeg møtte Geir et par ganger, hvor han blant annet fortalte meg om sin karriere og gikk

gjennom alle bandene han hadde spilt med. Han hjalp meg da å skrive ned info om alle bandene han hadde vært innom og hvem han hadde spilt med. Det har senere vært til stor hjelp for meg, ved opptegning av diverse stamtre for lokale band etc. Og når det i tillegg viste seg at de fleste andre han hadde spilt sammen med, ikke husket så godt, så har dette vist seg å være til uvurderlig hjelp!

Han fortalte meg også mange små anekdoter fra de forskjellige bandene han spilte med. Blant annet en fra Åsgårdspell sommeren 1981. Han skulle spille der med Karlsøy Prestegaard. I påvente av konserten deres, var de på området og så andre artister. Blant annet «en stor norsk sangerinne» (han

ville ikke nevne navn), den unge pønkeren Geir var ikke veldig imponert over deres opptreden. På gøy kastet han derfor småpenger opp på scenen, på artistene under deres konsert. Noe som ble svært dårlig mottatt av arrangørene… Dette medførte at Geir ble kastet ut og Karlsøy Prestegaard ikke fikk spille. Jeg fikk bekreftet historien av Stein Olsen noen år senere. Enda noen år senere, fant jeg ut ved en tilfeldighet at den kvinnelige artisten som hadde vært mottaker av Geir Strand sine 5- og 10-øringer, var Kristin Berglund. Han var vel ikke så glad i blues Geir. 1-0 til pønken der altså.

Jeg har de siste 2-3 årene holdt på å samle inn fotos, plakater, lydfiler, avisutklipp etc som omhandler Søt Hævn/ Den 11. Finger. Jeg har i den forbindelse fått inn mye fint og snakket med mange om bandet. Det som har vært gjennomgående, er at de fleste har nevnt Geir sin storhet som trommeslager og hans inntreden og tilstedeværelse i bandet til den faktoren som gjorde Søt Hævn til et band langt over gjennomsnittet! Jeg håper å fullføre det arbeidet i det som skal bli en liten bok/trykksak/fanzine om bandet, før neste sommer.

Geir Strand var en av sin tids beste musikere fra Tromsø. Opptakene og utgivelsene fra de bandene han spilte med, vil for alltid leve videre. Kondolerer så mye til familie, venner og bandkolleger. Hvil i fred.