Bodømusikeren, lydteknikeren og
produsenten Remi Andre Larsen er død, bare 52 år gammel. Larsen var
innom en rekke Bodøband som f. eks. Cakewalk, Blues Basement og
Gilbært å Sølivan. Men han var nok like mye anerkjent som
lydtekniker og produsent. Som dette har han jobbet for en rekke
artister, i en spredning fra pur pop til aggressiv pønk. Han var
ansatt i Ringkjøb lydstudio i mange år før han fra 1990-tallet
hadde sitt eget mobile studio IPLAJ, som både Odins Ravna og Terror For Jesus m. fl. har brukt. På 1980 tallet var han aktivt med i Bodø raa raak klubb, i tillegg til å være en svært mye brukt lydtekniker
for Bodø Rocke Klubb og etterhvert også Bodø Bluesklubb m.fl.
CAKEWALK
 |
| Foto: Linn Stemland |
Som musiker var han med å starte new
wave bandet Apokalypsen - som bassist, et instrument han hadde som
hovedinstrument hele sitt liv og et instrument han utmerket seg på.
Bassister er gjerne de som står i bakgrunnen og ikke får den æren
de fortjener eller blir lagt merke til av folk flest, før de ikke er
der lengre. Larsens karrière har på mange måter vært slik. En
gigant i kulissene som musikere i byens musikkmiljø beundret og som
ble høyt skattet både som musiker, produsent og lydmikser.
Apokalypsen var en trio som i tillegg
besto av Johnny Hansen (trommer) og Roy Døhring (gitar/sang). De
debuterte med ei spilling på Troilltampen i juli 1983. Etter noen få
konserter ble de utvidet med Sten Nilsen (vokal) i slutten av 1984 og
skiftet da navn til det mer kjente Cakewalk.
Dette oppsettet øvde i en kort periode
før de ble utvidet med Hans "Mini" Svendsen (tangenter)
tidlig i 1984. Som det hadde de sin debut på Inndyr ungdomshus i
juni 1984. Musikalsk leverte Cakewalk egne låter i en pop rock
tradisjon, med new waven som bakteppe. Allerede fra denne konserten
var de helt tydelig yndlinger i pressen med strålende kritikker. Fra
sommeren 1984 hadde de masse spillinger i hele Nord-Norge. Hansen
sluttet vinteren 1986 etter innspillingen av bandets debutplate
«Vådeskudd». Etter dette var flere innom som trommeslagere i korte
perioder, før Rocky Machine fikk jobben fast. Svendsen sluttet etter
dette i september 1986. Som kvartett spilte de inn sitt selvtitulerte
debutalbum «Cakewalk» og begynte for alvor å turnere sør i
Norge, de spilte blant annet flere ganger i Oslo. Døhring sluttet i
juli 1987, og den resterende trioen spilte inn bandets singel «År».
De hadde sin avskjedskonsert på Sinus 1. september 1989. Cakewalk
var i Bodø et av de legendariske bandene fra denne tiden. Sammen med
Ny Gate og Glass var de Bodøs «De tre store».
FRA PØNK TIL BLUES
Mens Remi Larsen var med i Cakewalk var
han også med i jam-bandet Polen som hadde kun en konsert på Gimle
3/3-86 som en del av en maratonrock. Musikalsk var det hovedsaklig
punk-coverlåter samt ei reggae låt som ble spilt. Etter det skiftet
de navn og personell og ble til Gilbært å Sølivan. I løpet av
høsten 1989 ble Larsen med som lydtekniker for Blues Basement. Han
spilte også bass på enkelte låter med dem på konserter. Med dem
gjennomførte han en rekke konserter og turneer. Han produserte også
deres debutalbum «Artic Blues» (1990). Igjennom engasjementet her
ble han «fanget opp» av Bodø Blues Klubb, som han var fast
lydtekniker for i en årrekke. En jobb der han «alltid leverte til
artistenes tilfredshet» ifølge Arild Jensen, tidligere stifter og
leder av Bodø Blues Klubb.
Døhring, Larsen og Machine hadde i en
periode etter oppløsningen av Cakewalk et prosjekt på gang som het
RRR, det ble til Remixmachine etter at Døhring sluttet. Ingen av
disse disse spilte noen gang live, men de spilte inn en demo. Utover
1990-tallet var Larsen i flere band. Han var med på å starte band
som Afrobeat i 1992, Ra balder i 1993 og Bliss fra senhøsten 1996.
Alle tre i lag med sin gode venn Rocky Machine, som han også spilte
i lag med i mange år i Cakewalk, Men det var etter hvert bak
miksebordet Larsen brukte mesteparten av tiden sin, så det ble smått
med spillejobber heretter. Han fortsatte likevel med sporadiske
spillinger, både som studiomusiker for bl.a. Jack Berntsen og på
konserter, bl.a. for duoen Otto Davidsen og Steinar Lindblad på
Troilltampen sommeren 2004.
BAK MIKSEBORDET
 |
| De tre "faste" lydmikserne for Bodø Rocke Klubb. Fra venstre Tor Olav Andreassen, Jan Martin Jensen (delvis skjult) og Remi Larsen (Foto: Linn Stemland) |
Larsen hadde et unikt øre for lyd, noe
som gjorde han til et naturtalent bak miksebordet, enten det var på
konserter eller forestillinger. Han gjorde miksejobber på konserter
for en lang rekke lokale artister som f.eks. Terje Nilsen og Otto
Davidsen, og de mer eksperimentelle og pønka artistene som PLX-15 og
Terror For Jesus, i tillegg til utenbysartister og større navn som
f. eks. Sissel Kyrkjebø, The Monroes og Jack Berntsen. Han var en
allsidig lydtekniker, og taklet de ulike sjangerne på en utmerket
måte.
Han var fast lydtekniker for pønkebandet
Terror For Jesus, en jobb han gjorde prikkfritt. 29. juni 1991 på
det som ble deres siste konsert, måtte Remi Larsen spille gitar, da
bandets gitarist ikke kunne komme. Uten forvarsel fikk han lånt seg
gitar og reddet kvelden. Det vitner litt om hans musikalitet og vilje
til å strekke seg langt når han på så kort varsel hoppet inn og
gjorde også den oppgaven på en særdeles god måte. Våren 1991 var
Terror For Jesus i hans IPLAJ studio og spilte inn sin EP; «Introducing: Yo Core», med Larsen som produsent. Senere etablerte han sitt eget lydstudio i Saltstraumen, hvor flere band var innom og fikk gjort sine innspillinger, der i blant Blueslaget.
Remi Larsen var fast lydtekniker og
produsent for Ringkjøb studio på 80-tallet. Som studioprodusent
produserte han Glass sin første utgivelse; «Eyes Will Talk» fra
1986. I det bandet finner vi også den som skulle bli byens mest
kjente lydtekniker etterhvert, nemlig Are Simonsen. Larsen produserte
også Aron sin 12" singel «Fire» fra 1987. Aron er nok siden
blitt mer kjent som Karl Olav Aronsen, vokalisten i Søsterhjemmet.
Han produserte også et 10 låters album med Odins Ravna som
dessverre aldri ble utgitt. Dette er noen få eksempler på Larsens
produksjoner gjennom mange år.
Remi Larsen har betydd mye for mange,
både som musiker, tekniker, produsent og menneske, han vil bli sterkt
savnet. Lyden av Bodø vil aldri bli den samme.