Joddski er tilbake med nytt album, og
bare for å ha det sagt det først som sist, Joddski har blitt
voksen. Vist er han større i kjeften enn godt er og da i raptakter,
men musikken og beatene er ikke like raske og harde som tidligere (og
forventet), så første inntrykket er lett ka i hælvete. Ett par
snurringer senere kommer helheten og den røde tråden mer fram og
man puster lettet ut. Han redda det denne gangen også.
Albumet er en samling låter med
hovedsaklig utgangspunktet i Bodø city, Bodø by. Derav navnet
Glasshuset (byens innebygde kjøpegate) som symbol på byen han
elsker å komme tilbake til både fysisk og musikalskt. Utallige
låter med Tungtvann og på tidligere soloplater har hatt direkte
eller indirekte sporing tilbake til Nordlands hovedstad, enten det
gjelder pøbla eller nesegrus lengsel.
Glasshuset
morgengry er basert på en rekke Bodø klassikere fra og med lokale
musikere som Cobra, Tore Ruus og andre. Navn som nok er nokså
ukjente utenfor kommunegrensen, men som likefullt har levert låter
som Joddski og medprodusent/musiker mm Salvador Ernesto Sanchez Weishaupt, har funnet verdig en fornyelse og evig liv. Nå er det
ikke bare ukjente musikere som er plukket fram da både Halvdan Sivertsen og Asa Krogtoft (126 mm) er inkludert, men kanskje ikke de
mest kjente låtene deres.
Egentlig burde enhver Bodøværing
tilkjennegi seg som inhabil til å skrive noe om dette albumet, men
det får bare stå til. For den røde tråden er lokalpatrotisme. Å
kjenne sine røtter og ikke være redd for å resirkuler dem til nye
komposisjoner i kjent landskap. Man kjenner originallåtene igjen
umiddelbart og samtidig blir det en herlig forstyrrelse i at alt er
halveis partert og pakket sammen i ny drakt.
Det er bare å konkludere med at
Joddski nok en gang har gjort det og at fyrn fortsatt fyrer løs så
det svir mellom ørene for de som er opptatt av politisk korrekthet
og konform musikk uten utvikling. Det er hærlig å høre at en
gammel traver tør å ta sjanser og sette sitt eget uttrykk opp til
fornyet syn på sakene, og redde seg inn på en høyst
fortjenestesfull måte. Bodø kommunes kulturpris bør dukke opp i
nærmeste framtid, for dette er Bodøreklame av beste merke fra en
som har stått han a længer enn mange andre.
Til de som ikke er familiær med musikk
fra Bodø. Gi den en sjanse selv om låtene er eksotiske og uttrykket
delvis nytt. Det kan fort hende du kommer til å elske dette.
Albumet er ute på strømmetjenester og dobbel vinyl LP. Sistnevnte med bonus instrumentaler.
