NordNorge er full av
folk som er på et internasjonalt nivå. Med minialbumet "Part
I: Daggers" viser Tromsøbandet Heave Blood & Die at de
definitivt ikke ligger noe tilbake fra det internasjonale toppsjiktet
innen den mer stoner orienterte godteposen av artister og band.
I morgen slipper de
et minialbum (digitalt) som utgjør halvparten av det som skal bli
deres andre album «Vol II». Hele albumet kommer 19 januar på CD/LP
og digitalt. Inntil da må man nøye seg med halvparten. Men er den
andre halvdelen i samme klasse som dette kan man vente seg ett
knallsterkt album som setter en standard inn i det nye året som er
skyhøy.
Låtene er varierte
fra den mere lavmælte (i dette selskapet i hvertfall) låten «Wealth
Is Nothing». En låt som begynner rytmisk og rolig og som bygger seg
opp mot noe som kan sammenlignes med noen av de mer rolige låtene
til Kollwitz. Et mørkt og dystert musikalsk univers som på samme
tid både er fascinerende og skremmende vakkert. Andre låter er mer
mot noe Converge kunne ha gjort. Språket er i hovedsak engelsk, med
norsk på låten «LXXX». Kan Skambankt kan vel HBD ta i bruk
morsmålet på vei mot internasjonal suksess? For veien mot Verden
burde være klappet og klart med så sterke låter og med et så
egendefinert musikalsk uttrykk.
Låtene er
knallsterke, og varierte uten å miste den berømte usynlige røde
tråden, som gjør at man umiddelbart hører at låtene har en
sammenheng, men samtidig skiller seg godt fra hverandre. Dette er
rett solid håndverk fra komposisjonen og teksten blir laget til
siste tone har fullført sin ferd igjennom miksebordet. Det er bare å
glede seg til man får hørt hele albumet, for det halve er mer enn
nok til å skru forventningene til værs.