Marhaug er tilbake (i den grad denne tusenkunstneren har vært borte) med ett album som føyer seg perfekt inn i dragsuget etter Contex. Provoke oppleves rett og slett som en naturlig utvikling.
Albumet er som Contex utgitt av Smalltown Supersound. Som nevnte album er denne sekunder unna å være 40 minutter lang (eller for kort vil noen mene) og på LP i 300 eksemplarer. Som forrige er dette albumet også bygd opp rundt looper og andre repetitive sekvenser som bygges sterkere og utfylles og gjerne avspores i nye muligheter. Her bruker Marhaug all sin erfaring til fingerspissene. Varsomt, men bestemt, skisserer han opp de vakreste lydlandskaper, som på Contex. Dette albumet oser av erfaring og talent som har kommet skritt for skritt i en lang og heftig karriere. Det fylt av en kvalitet som plasserer også dette albumet i den ypperste klassen på verdensbasis.
Så hva skiller dette fra nevnte forløper? Først og fremst at Lasse beveger seg enda ett skritt nærmere minimalismen. Det er en tanke mer rytmikk bak dette albumet, som er det første han har laget i sin helhet etter han og familien flyttet fra Oslo til Sortland. Første album i arktiske strøk på en svært lang periode. Kan det høres i albumet. Definitivt.Man kan formelig sanse naturen som avbrytes av tåkelur i det fjerne. Se for deg frostrøyken ut over fjorden mens hurtigruta leter etter kaia. Det hele i ett lydlandskap som øser ut av å være hans tilbakekomst til arktiske strøk. Dette er svært lite støyende (i hvert fall for de som elsker hans wall of noise) og desto mer en tilnærming til kontrastene mellom sjø og land. Rytmikk som er eksperimenterende og søkende. Det bekrefter inntrykket av en komponist som ennå har mye å fortelle, som stadig overrasker og som garantert vil overraske igjen.
Dette er perfeksjonisme på sitt beste. Lyden burde få enhver HI-FI fanatiker til å bruke dette som testplate, vi andre kan fordype oss i musikken. For mer kvalitetstung og iørefallende elektronisk plate enn dette er det år mellom hver gang blir utgitt. Hans tålmodighet og verdsettelse av luft og stillhet gjør at resultatene er nydelig delikat. Så hva er ankepunktene? Ingen, eller muligens at albumet er for kort. Det tvinger enn jo til å sette det på igjen og igjen. Samtidig som det gror og spirer i en lytters sinn. Selv der det er minimal lyd høres den klokkeklar. Ingenting er overlatt til tilfeldighetene samtidig som Marhaug eksperimenterer med rytmikken og lydkildene.
Kort oppsummert; denne vil du ikke gå glipp av. Årets klart beste utgivelse (så langt). Løp å kjøp.