Nytt(ige nyheter)

Murder Maids er fredag denne uka klare med sitt tredje album; "Gloom". Mens de fortsatt beholder all «in-your-face»-holdningen fra sine to første album, tar Murder Maids noen uventede vendinger når de dykker dypere inn i en mer melodisk og eksperimentell retning på denne utgivelsen. Ingen radikal avsluttning på sporet fra de to første albumene, men en kreativ og forførende videreutvikling av sounden de har både live og i studio. Rått tips, dette albumet kan fort få en ny spellemannsprisnominasjon.

I morgen slipper det lettere krautinspirerte bandet Closing Eyes ut sitt andre album på ca 10 års eksistens. Samtidig gir labelkammeratene (begge er på Sheep ChaseRecords) Kristi brud ut en singel fra deres kommende andre album. Det kommer etter alle solemerker ut 31. oktober og er oppfølgeren til "Alt er nytt" som de stakk av med spellemannsprisen for i 2023.

Er du på Hamar 20. september bør du vite din besøkelsestid. Da setter Frode Halti, Sigurd Hole og Helga Myhr opp en konsert i Røhnesalen. Vær obs på tidlig konsertstart; 10:00!

Inferno festivalen fortsetter til tross for Jan Martin Jensens tragiske bortgang. Det blir spennende å se (og ikke minst høre) at festivalen fortsetter i samme spor som de har holdt siden starten. Til neste års festival lokkes det allerede med navn som Enslaved, The Kovenant og Morax med mange flere. Sjekk deres web for fortløpende oppdateringer.

We Met In June er en duo som i følge presseskrivet presenterer «drømmende americana og unike kjemi». I morgen 19. september slipper de sitt etterspurte andrealbum, «Going Home». På tittelsporet har de fått med seg både den Grammy-nominerte lydmesteren Marc Daniel Nelson og Malin Pettersen.

Run Dry har allerede sluppet tittellåten fra deres kommende album "Veien tilbake". Debutalbumet slippes ikke før 3. oktober. De drar inn forskjellige inspirasjoner fra et enda bredere utvalg av sjangere, alt fra elektronisk musikk til hardcore. Men tyngden ligger i metal og pønk landskapet som er hovedingrediensene til deres hardcore uttrykk. Tekstene handler om dagsrelevante politiske emner, og egenerfaring med mental helseproblematikk i god gammel hardcore tradisjon.

Husk å støtte Norske klassikere på CD serien. Der er det bl.a. en rekke kassetter som blir gjenutgitt og bevart for ettertiden. Akkurat nå Thomas Robsahms soloalbum «Alltid barn» og Medium sitt «Død eller dop». I tillegg anbefales EL /NeUe sitt ennå ikke utgitte tredjealbum "Neben", som hvis det blir folkefinansiert vil komme med bonus remix CD. Løp å kjøp.

Hundre kassettspillere. Hundre utøvere. En vandrende lydprosesjon gjennom Deichman Bjørvikas åpne rom. Gratis inngang så vit deres besøkelsestid. Noe for enhver smak. Dette er Ny musikk og Ultima festivalen fellesarrangement, og det skjer i dag 18. september. Vi snakker her om José Maceda sitt verk; «Cassettes 100» fra 1971.

Vi som har folkefinansiert boka om «Molde punx» samleplaten, kan begynne å kikke i postkassen i disse dager. Har man ventet i flere år så klarer vi vel noen dager til. Uansett boken er trykt og er på vei ifølge Christer Falck. Så da stoler vi på riktigheten i det. 

Her må vi minne om at Glutton har holdt på i ca fem år og kom med albumet "Skiva heter Vishnu!" 12. september. I egne ører er dette instrumental punk-jazz-prog. I deres egne ord et album «...nobody asked for, but everyone deserves.».

Mens vi venter på Ping sitt nye album «Songs From The Nebula» som kommer 24. oktober, kan man lese av presseskriv teaseren at dette er et konseptalbum i et slags progressiv lydbilde. «Songs from the Nebula brings words from that emptiness and the hope of space-time companions to be found.» beskriver de dette som. Ut fra teaseren er ikke forventningene til dette albumet blitt redusert.

SPLIT//BITE er fra Bergen og serverer rykende fersk hardcore. Bandet henter inspirasjon fra hardcore, metalcore og deathcore. Siden starten i 2022 har de opparbeidet seg med ett ry som eksplosiv og grenseløs på scenen. De lover å slippe en EP 26. september. Bare å notere i kalenderen!

Årabrot lover nytt album (kan forhåndsbestilles her) og drar ut på tur for å markere det. Billetter til konsertene kjøpes her. 

18. September, Hus7, Stockholm
19. September, Parkteatret, Oslo
20. September, Havet, Trondheim
25 September, Kulturhuset, Bergen
4. Oktober, Stavanger Rockfest
9. Oktober, Blårock, Tromsø
11. Oktober, A38, Budapest
25. Oktober, Maison des Chæurs, Montpellier
7. November, Haugaland Progfest, Haugesund

André Nautøy – Født dødt. Norsk death metal 1986-1999 (bok anm)

Over 440 sider viser Nautøy veien igjennom en sjanger som har blitt behandlet med forskjellige vinkler i de senere årene. Her får faktafanatikerne virkelig valuta for pengene. Her er oversikter og lister i fleng og ikke minst rosinen i pølsa, bandbiografiene. Ca 150 band (!) får minst en side hver med en biografi og kassettcover og annet avbildet. Boka er som en oase i en stor ørken av bøker som ikke helt har klart å fange essensen i denne sjangeren. Således er boken både en minnebok for utøvere og fans, men også et referanseverk for faktafanatikere og historikere.

Det er jo ikke til å stikke under en stol at ingen lever evig. Ei heller død metallerne. I boken er det også tatt med en liste over de som har gått ut av tiden. En liste som minner oss på at for hvert navn er en del av norsk kulturhistorie gått tapt. Alle har en historie verdt å ta vare på. Men vi som har levd en stund vet jo at man kan ikke ta vare på absolutt alt. Men man kan jo prøve. Nautøy har tatt vare på mer enn noen andre om death metal i Norge fram til og med 1999. En hyllest til både døde og levende. Så er da også boken «...utgitt for å hedre dem som var med på byggingen av norsk metalmusikk fra 80-tallet og frem til tusenårsskiftet.».

Småfeil sånn som at fanzinen Sepulchural Noise #4 ikke er tatt med i fanzineoversikten (med forbehold at den utgaven ble utgitt). Små feil og forglemmelser som er lett å overse når man leser korrektur på et gigantverk som dette. Men som sagt dette er pirk, og på ingen måte tar det vekk inntrykket av en særdeles fantastisk bok om norsk death metals spede begynnelse. Bokverket anbefales herved på det varmeste. Pliktkjøp for de som er levende opptatt av norsk musikk, sånn lagt inn i de dypeste og mørke avkrokene av metalsjangerne. 

Boken kjøpes enklest fra Katakomben i Oslo eller få den igjennom nærmeste bokhandel.

Medium, startet kassettbølgen i Norge!

Hørt om Medium fra Stavanger? Ikke det nei. Ikke det mest kjente bandet i Norge, definitivt. Synd er det for hvis vi skal si at noen startet den store kassettbølgen i Norge på 1980-tallet, peker flere mot Medium sin eneste utgivelse «Død eller dop» fra 1980. I dag en kultklassiker.

I serien Norske albumklassikere på CD har nå denne dukket opp for folkefinansiering. Om nok folk bestiller, så blir det CD. Klarer den ikke å få inn nok kroner (25.000,- kr), får alle pengene sine tilbake. Trykk på denne lenken og kjøp (gjerne flere, så har du julegaven til den som har alt).

Medium var en løselig gruppe personer. På deres eneste utgivelse besto de av Thorbjørn Grønning (låtskriver, keyboardist, og sanger,) østtyske Christina Krug (syntheziser) og Geir Lund (båndeffekter, teknikk). Musikalsk lot de seg inspirere av krautrock, new wave og ikke minst den nye bølgen av eksperimenterende engelske musikere (alt fra Throbbing Gristle til Joy Division). I dette skjæringspunktet gjorde de et album som står som en milepæl i den norske kassettbølgen.

Grønning er den som satte tydeligst spor etter seg med singelen «Europa» og LPen «Galskapens teater» under eget navn. To utgivelser som får tusenlappene til å fly fortere enn svint hos platesamlere når de en sjelden gang dukker opp for salg. Begge har tidligere blitt utgitt på CD. LPen i Norske albumklassikere på CD, mens A og B siden på singelen kom i Electro Wave samler serien. Nå er tiden overmoden for å få Medium sitt album på CD. Kassetten kom visstnok ut i kun 55 eksemplarer i sin tid. Et opplag som tilsier at dukker kassetten opp for salg er den verdt sin vekt i gull. Nå kan man få kjøpt den på CD for en bagatell av 199,- kr (inkl porto!). Løp å kjøp her.

En mer inngående biografi om Medium og Thorbjørn Grønning finner du her.

Jubileumsutgave av Can A Butterfly Smash A Wheel?

Et jubileum trenger jo ikke å være rundt? Da man først satte sammen en samle LP med undergrunnsartister fra Bodø i 1987, så måtte den jo ha et navn som pirret nysgjerrigheten. Det gjorde Can A Butterfly Smash A Wheel? i tilstrekkelig grad til at plateprosjektet gikk sånn cirka i null dengang da. Det største problemet var at platepresseriet hadde blingset på antall cover versus vinylflak. Resultatet ble at vi fikk flere hundre plater kun i innerpose, i tillegg til de med cover. (de fleste av disse har forsvunnet i årenes løp, derav 20 eksemplarer som ble laget med i boken om Bodø Raa Raak Klubb)

Jeg hadde en opprydding og fant til min store overraskelse 20 eksemplarer i hvitt cover. Så hva skulle jeg gjøre med de platene? Nytt cover ble satt sammen å herligheten kommer ut på nytt i et knallsmått opplag av 20 nummererte eksemplarer med et vedleggsark med historien til utgivelsen. En slags jubileumsutgave (jubileum kan man jo gjøre når det passer seg minst)

Lang historie kort. Her er Can A Butterfly Smash A Wheel? i ny innpakking og med prikk likt innhold som forrige gang den var for salg. En herlig påminnelse om hvordan Bodøs undergrunnsmiljø fremsto på slutten av 1980-tallet (nå ca 38 år senere). Så har den tålt tidens tann? Med et sterkt inhabilt svar på det spørsmålet, ja den har faktisk det. Her får man rock, støy og annet gøy i en salig blanding fra provokasjonspønk til fengende disco. Hva mer kan man ønske seg?

Løp å kjøp fra Requiem Productions (trykk på lenken så er halve jobben gjort). PS ble utgitt i dag men opplaget har minket allerede så du bør kjenne din besøkelsestid.

Einmal immer – Einmal immer (album anm)

Vi snakker her om en Bergens basert trio som stort sett bedriver instrumentalmusikk. Musikk som tenderer opp mot både Steve Reich og King Crimson (f.eks. Discipline) og mye mye mer. Det brukes sampling som lydbilde og en rytmikk som kan betegnes som repetitiv. Det går som en rød tråd igjennom albumet som suger lytteren raskt inn i bandets musikalske univers. En vakker og fargerik verden alle burde begi seg inn i. I følge plateselskapet deres er dette dance og electro! Innrømmer at foten tok takten(e) raskt og fikk kroppen til å vugge med, men at dette har noe på ett dansegulv å gjøre en aften på byen, blir å strekke det langt. Men selvsagt er det mulig at så skjer.

Trioen består av ingen ringere enn Espen Sommer Eide (elektronikk og Buchla modulær synth) Øyvind Hegg-Lunde (trommer og perkusjon) og Stephan Meidell (bariton gitar og elektronikk). Navn som spesielt musikknerder kjenner igjen fra kritikerroste prosjekter som Erlend Apneseth Trio, Strings & Timpani, Building Instrument, Alog og Phonophani, for å nevne noen. Ut fra det kan man allerede begynne å danne seg et bilde av søkende musikk der sjangerteorier males i stykker.

Nå har bandet nettopp gitt ut sitt selvtitulerte debutalbum. En liten oase som reflekterer hva de kommer fra. Alt fra samtidsmusikk og jazz til elektronika og lydkunst. I følge presseskrivet er dette «På mange måter er dette et ekstraordinært album som ifølge alle solemerker ikke burde eksistere.» Siden de begynte å spille sammen i 2013, har trioens ethos vært å utforske sitt musikalske uttrykk live og i improvisert musikk. Opp i denne trykkokeren har altså albumet vokst fram. Kort konkludert må man si dette albumet burde definitivt eksistere og heldigvis gjør det det.

Albumet viser trioens styrke og formidlingsglede i sin musikk. Her er sekkebegrepene tidvis knust og satt sammen som en musikalsk mosaikk. Men her er ingenting overlatt til tilfeldighetene, fra omslag, via lydproduseringen til det musikalske uttrykket. I løpet av seks komposisjoner blir man trollbundet inn i trioens uttrykk. Kvaliteten overskygger at kanskje ikke alt fenger like mye ved første spilling. Men ved den tredje oppdager man mye nytt, ett sikkert kvalitetstegn. Dette fortjener du å høre på og la deg forføre inn i bandets musikalske univers. Albumet kommer garantert til å vokse og vokse. The sky is the limit er ett uttrykk som burde passe og som oppsummerer denne svært vellykkede debuten.

Er utgitt nå på LP og på strømmetjenester.

Rock mot genocide 2 i Oslo 13 september

Mer info her. 
 

Nytt fra Paranoia Is Freedom

Paranoia Is Freedom er aktiv igjen. Det vil si alle utgivelsene ligger der ennå til gratis nedlasting, men for første gang på neste seks år er det nye utgivelser der. To soloalbum med Runar Karlsen, som artisten SLUK. Musikk som krever sin lytter men gir så uendelig mye mer tilbake enn det som er øverst på Spotify sin toppliste. Gratis nedlasting og nytelse. Dette er første gang at albumene fra 1988 og 1989 løftes ut av Karlsens arkiver og legges ut for alle å lytte til. Albumene ble til mens han gikk på kunstakademiet i Trondheim. Musikalsk lener dette seg på geniale dilettanter, tidlig John Cage og støymusikkbølgen som skylte inn over norsk undergrunnsmusikk på 1980-tallet. Til sammen skaper SLUK unike lydbilder som bare venter på å innta ditt øre. God lytt.