Pink Dirt – Stakkars rike mann (singel anm.)

Så er Norges desidert lengstlevende pønkeband tilbake med en utgivelse. Men fire egne utgivelser på tilsammen 43 år! er forsvinnende lite, så ethvert livstegn tas imot med glede og lettelse. Så også denne gang. Riktignok gjort noen få konserter også men er å håpe på litt mer aktivitet derifra nå fremover.

Singelen består av to låter som klokker inn på seks minutter og 7 sekunder. Den er utgitt av Pink Dirts frontmann, Atle Skift sitt selskap; Dirt Records, som alle deres utgivelser er på. Singelen finnes nå på de fleste strømmetjenester og på en lekker CDr singel.

Tittellåten, «Stakkars rike mann» er en klassisk Pink Dirt låt i en sound som vi kjenner igjen fra deres debutsingel. Den gang het det pønk med ø, og er definitivt i den tradisjonen (altså lenge før hardcore punk etc). Låten starter med en ensom gitar som setter standarden før resten av orkestret kommer galloperende inn. Til slutt kommer Skifts egenartede vokal til sin rett. En sarkastisk tekst om disse rike menn, som er fylt opp av selvmedlidenhet og klager på sin stakkars hverdag. En slags oppsummering av hovedpersonene i Exit TV serien. En låt som absolutt lar seg avspille flere ganger.

«Min lille nattergal» åpner med ett regelrett Sex Pistols riff, og går deretter i en slags pønka ballade. En småmerkelig låt som er litt vanskelig å båssette. Ikke helt pønk, ikke helt utafor pønk spektret heller. Tar med en liten gitarsolo inni der som er Petter Baarli inspirert. Men er det lov å synge en kjærlighetssang og kalle det pønk? :-) Attpåtil blir Fezza Ellingsen takket på coveret for låttittelen! Der er i hvert fall ikke mye pønk. (Hippiebandet Høst hadde en låt som Ellingsen laget som het «Nattergalen» på albumet «Hardt mot hardt»)

Absolutt en singel som føyer seg inn i norsk pønktradisjon og burde appellere til flere enn den harde kjerne. Tar med en grei produksjonsjobb og ett meget fint cover så burde det meste være sagt. Løp og kjøp (eller strøm på din strømmetjeneste)

NYTT(IGE) NYHETER

Rat Lord er et forholdsvis nytt grindoreband fra Bergen, med medlemmer fra Blood Command. Deres debut-album “This Is Not a Record” ble gitt ut 22. april på rosa vinyl fra Fysisk Format (ltd 300 ex). Det ser ut som de vil holde på mystikken ved å publisere så lite info som mulig, men musikken taler vel for seg selv. Noe av det lille de har uttalt er å erklære krig mot «pretentious black metallers and so-called "art punkers"». 

Ronja Raverdòttir fra Bodøs undergrunn debuterer med "Internal", som ble gitt ut forrige fredag. Hun er en del av det elektroniske musikk-kollektivet Draug Media, men har kun spilt techno og ambient i litt under ett år. Dette er på den mørkere og mer atmosfæriske siden av sjangeren og albumet har som formål å ta deg med på en reise inn i dypet av deg, menneskeheten og vår plass i naturen. 

Progmetalbandet Curse of Iris slipper sin debut EP “HEX // REPRISAL” 3. juni. På fredag (06.05) kommer en single, "Jadis", der vi får en forsmak på hva de har å by på. De beskriver musikken sin slik; From bittersweet melodies and catchy choruses to syncopated breakdowns and vicious grooves. 

Melt Motifs debutalbum «A White Horse Will Take You Home» slippes 20. mai på streaming, CD, og hvit vinyl gjennom Apollon records. Dette er et unikt lydlandskap som hopper mellom drømmende atmosfærisk pop og industriell aggressivitet. Bandet består av Rakel & Kenneth Rasmus Greve fra Bergen, og Joe Irente fra São Paulo. De beskriver selv musikken sin som tette teksturer inspirert av visuelle «oddities» og «David Lynch’s warped atmospheres». 

Cockroach Clans Atle «Akke» Egil Knoff Glomstad, startet bandet The Gratitudes etter å ha fått sin favorittgitar i bursdagsgave. Sjutommeren “Wake Me Up on the Underground” ble sluppet fredag 22. april på Westergaard Records. B-siden er en låt kalt «My Toto Rosanna», som også musikalsk har referanser til det låttittelen skulle tilsi. Fengende rock, en smule muntrere enn Cockroach Clan. I tillegg til Akke er det Morten Lunde og Magne Vannebo (Kosmik Boogie Tribe), og Ingvild Hammer (Lost Luggage, Behind Bars) som er med.

Miss Nöyd fra Kabelvåg slipper EPen «Leaving The Village» fredag 13. mai. Hun har flere singler i katalogen som du kan sjekke ut allerede nå, der den siste heter «Run, Run, Run (Leaving the Village)» og kom ut forrige fredag. Dette er melankolsk, rolig pop, som hun selv kaller «en øvelse i minimalisme, en utforskning av nødvendigheten». 

 

22. april slapp Waste a Saint sitt debutalbum “Hypercarnivore” i samarbeid med All Good Clean records. Trondheimsbandet spiller fuzza rock som balanserer aggressivitet og feel good vibber, basert på 60- og 70-tallsmusikk med et mer moderne preg.

Rockebandet MÆD slapp singelen "Call Within" fredag 29. april. Låta portretterer en indre kamp og tar opp tematikk innen psykisk helse med indre demoner, selvmordstanker og motstridende personlighetstrekk. Det er en indre reise både musikalsk og lyrisk, som starter med tvil, går over i ensomhet, og ender i en slags melankolsk forløsning.

Albumet «Party terror 3» med hele 27 band/artister fra Trondheimsområdet, ble sluppet lørdag 30. april, kun på dobbel vinyl. Platen følger opp klassikerene "Party Terror Volume 1" fra 1987 og "Party Terror Vol. II" fra 1994. Nå har Fucking North Pole Records sammen med Crispin G.R. tatt pulsen på den lokale undergrunnsscena og plukket ut et knippe knall-låter, inkludert flere tidligere uutgitte. Bestilling sendes til dyrnes@outlook.com

Band som er med på Party Terror 3: Mouldy Grubs, Dog & Sky, Sugarfoot, The Reilly Express, Blood On Wheels, Running Away feat. Kirsti Huke, Alexander Pettersen, Gode Ord Dør Sist, BC, Hey Gloria, Snutstaten, Monster Blomster, To Små Bulgarere, Brutal Kuk, Mattis Kleppen, Combos, Barren Womb, Castro, Murder Maids, Lâche, Twin Serpent, Anti-Lam Front, Sugar Louise, Dune Sea, Nasty Reputation, Waste A Saint, og Astmatisk Gapskratt