Så er også Pekka Volt tilbake, etter en 12 år lang album pause! Denne gangen basert
et album på figuren Buck Sonnets liv og levnet. Ikke direkte et
konseptalbum, men mer som en ramme som vokalist og bassist Tom Volt har
forholdt seg til i de 10 låtene som utgjør dette albumet.
Musikalskt er dette
rock med røtter til såvel 1970-tallets hardrock som til
1990-tallets grunge. I følge presseskrivet er dette en;
«....neoschizofrenisk hybrid av hardrock og synthpop.». Synthpopen
er mest lagt i bakgrunnen og såpass fraværende at ingen rockere
kommer til å få noen kroniske utslag av synthallergi. Ingen fare
for allergiske utslag for dette er bunnsolid rock. Men selv om den er
bunnsolid har bandet klart å variere låtene og noen ganger såpass
inne i hver låt, at det aldri blir kjedelig.
Det er godt å høre
at noen ennå behersker rockefaget så godt som dette, uten å falle
i fellen med å popifisiere uttrykket. For dette er solid gjort.
Låtene sitter fra første spilling og gjør det fortsatt på de
neste gangene man lar albumet ligge under stiften. Lars Lien skal
også ha litt av æren for at resultatet har blitt så bra. Hans
lydmiksing gjør at resultatet er klokkeklart og samtidig såpass
rocka at enhver med rockefoten intakt vil kjenne det rykker heftig og
begeistret over dette albumets innhold. Når Volt synger go feet og
bandet legger godsiden til å trykker på er man hjelpeløst fortapt
inne i bandets musikalske univers. Liker man rock vil man fort
forelske seg i dette albumet, garantert.
Diary Of Buck Sonnet
er kun utgitt på vinyl i 300 eksemplarer på grønn gjennomsiktig
vinyl. Må ta med at albumet kommer i lekkert utbrettcover og der
plastcovret er en del av uttrykket da motivet delvis er trykt på
plastcovret.