Henning Bergersen har
bakgrunn fra Moys, som sikkert mange vet. Et band som ble oppløst
våren 2011, mens de var i ferd med å spille inn sitt femte album.
Etter sommeren det året tok vokalist Bergersen kontakt med Vesa Pekkala med tanke på å gjøre noe med låter som hadde poppet ut av
hans kreative hode. Låter som på mange måter beskriver hvordan det
er å runde 40 år å møte veggen.
Det farlige med
«selvbiografiske» album er at de blir for utleverende og
personlige, det har Henning Bergersen unngått. Dette er tekster om
nedturer og håp som både knuses og viser lys i hverdagen, når den
er som mørkest. Det er ikke et konseptalbum, men kan i en vid
forstand sikkert omtales som det, da tekstene er en reise i
menneskesinnets litt mørkere avkroker og om veien ut derfra. Sterke
tekster på norsk. Låter som rommer nok livsfilosofi til å kunne gi
noe til lytteren. Er sannelig ikke hver dag man kommer over slike
album.
Musikken er av big
rock sorten med små hint av progarrangementer og noen saftige metal
riff her og der. Tydelig at han har hørt på litt av hvert og latt
seg inspirere. Låtene følger på mange måter en tråd tilbake til
Moys sine siste utgivelser og således er dette et album alle Moys
fans fort vil elske. Dette er også et album som enhver med
rockefoten i intakt vil finne mye å glede seg over. Glede i den
forstand at dette er dyktig håndverk og slitesterke låter som må
spilles gjerne tre og fire ganger før de begynner å gro skikkelig.
Tar man å topper
sterke låter og tekster med stødig produksjon som lar hvert
instrument smelte sammen i ett lyttervennlig sluttersultat så burde
det være klart at enhver burde sjekke ut albumet. Under her får du
en smakebit i form av videoen til «Det som skjer».
