22 april slipper Oslobandet Mayflower Madame sitt debutalbum
«Observed In A Dream», sånn ca 3 år etter deres debut EP. Siden
da har de sluppet noen singler og spilt både i inn og utland til
strålende kritikker. Hvorfor hører man fra første stund.
Albumet åpner
riktignok med et støyende landskap som umiddelbart bringer tankene
til Anders Brørby, som under minuttet senere blir brutt av postpunk
aktig gitarharmonier og en rytmeseksjon som følger opp og blir
toppet av en vokal som setter prikken på ien. Ta å tilsett en touch
av shoegaze også, men da litt nedtonet.
Dette er muligens
mimremusikk for de som hadde sin sterkeste blomstringstid på første
halvdel av 1980-tallet med en sterk hang til da tidens engelske
depperock, men sett i lys av alt av mimremusikk som regjerer i dag
fra indie til psykedeliske influenser så kan fort dette bli the next
big thing.
De har blitt
sammenlignet med Jesus & The Mary Chain og ja det er lett å se
den, men de har ikke den veggen av feedback, men låtene til Madamene
er like catchy. Men i tillegg har de fanget opp noe lettere
udefinerbart som tidvis bringer tankene over Atlanteren til en litt nedstrippet utgave av Teenage Jesus & theJerks, men kanskje like mye til The Sound, Joy Division rundt «UnkownPleasures», The Sisters Of Mercy og tidlig The Cure.
Selv om det er lett
å trykke på post punk knappen, så må det
sies at Mayflower har gjort ett meget godt stykke arbeid her.
Fengende flotte låter, nydelig arrangert, luftig og fin produksjon
som fremhever klangbildet og får virkelig frem kvaliteten i låtene.
Tilsammen har de begått et album som gjør at man leter etter
repeat knappen umiddelbart etter at album er avsluttet. Etter noen
gjentatte avspillinger gror det ennå og man tar seg i å nynne på låtene. Alt ligger til rette for at 2016 kan bli bandets gjennombruddsår.
Det er bare å håpe
de snart kommer til et konsertlokale nært deg. I mellomtiden bør du
bruke litt tid på dette knallsterke debutalbumet.