Dønn ærlig
hardrock som åpner med å fortelle at «Told you what you wanna
hear/Lie to you». Når albumet har undertittel «It´s All A Lie»
kan man bli fristet til å tro at Blood On Wheels prøver å bløffe
noen. Gudene vet hvem for det skinner fort igjennom at dette er
oppriktig rotekte rock. Dette albumet er alt annet enn en løgn.
Ved første lytt
høres låtene OK ut. Man oppdager at rockefoten går og man nynner
med og har det ganske så koselig. Ja nesten litt for koselig. Det
bedrer seg for hver avspilling. Da gror rammeverket i låtene fram
låt for kåt, riff for riff. Da kommer røttene fram og man føler
at dette er nok et steg i riktig retning og viser at det gror i
bandet og i låtene og rillene gir det hele enda ett magisk puff i
riktig retning. Fra førstealbumet fram til dette andre albumet har
de gjort som Prøysen og funnet fram blanke ark, men uten å skrote
seg selv.
Her lurer Stooges,
Leather Nun og lokale favoritter som Null$katte$nylterne og Caddilac
i kulissene men retappet og omkonstruert til det hele har blitt Blood
On Wheels. Mørbanket og pisket ut igjen i en helhjertet rocka
versjon med et klart og tydelig svimerke på her
eneste låt. De finner ikke opp det berømte kruttet på nytt, men så
er nå ikke det poenget med denne sjangeren å bryte ned definisjoner
og sjangre, men å gjøre det beste man kan innenfor gitte rammer.
Der gjør bandet en meget overbevisende på dette albumet.
Dette er seig
skitten rock som ikke gir ved dørene men som tar deg med inn i deres
musikalske univers. Dørene er herved åpne og enhver med en rocka
fot (eller to) bør av ren egeninteresse ta minst to tre lytt på
dette albumet. Garanterer at til da har du forstått hvorfor akkurat
du bør investerere i dette albumet som er ute digitalt og på en
nydelig rød vinyl LP.
