Det åpner svært så lavmælt og
innbydende og bygger seg opp derfra, tone for tone, låt for låt.
Dette er ett helstøpt album hvor singellåter er tatt vekk og
erstattet med en helhet som det er sjeldent man opplever i dag (likefullt ga de ut flere DL singeler på tampen av fjoråret). At
inspirasjonene skinner litt mye igjennom som f.eks. på "Blue
Rose" hvor koringen er tatt fra godeste Leonard Cohen tilgir man
dem lett, for de gjør det med en slik stil å eleganse at man lar
seg rive med i stemningene som utgjør albumet. Utviklingen fra
forrige album er store. Her er har de funnet seg selv og
ytterpunktene er finslipt som på en diamant. Ikke for det en rufsete
gitar får lov å sette sitt preg, men da på en måte som føles
helt rett og aldeles ikke malplassert.
Så naken musikk som dette krever
klokkeklar og fjellstø produsering, og det får man her, heldigvis.
Lyden er så absolutt med på å fremheve låtene og gjøre albumet
til en svært lyttervennlig opplevelse. Når man da får en
innpakning som henstiller tankene til falmede foto fra Amerika, så
er det bare å gi seg over. I en mølje av tildels greie utgivelser
så kommer dette albumet og virkelig skinner som en sol i mørket.
Dette vil du ikke gå glipp av.
For bestilling av plate(r), konserter eller annet, send dem en mail.
For bestilling av plate(r), konserter eller annet, send dem en mail.