Så dumper det ned en flunkende ny
kassett i postkassen, bortimot ribbet for info på covret. Trolig er
det en trio dette her. Ca 25 minutters spille tid og ni låter senere
spoler man tilbake og startet på nytt (ensides kassettutgivelse med
stillhet på side 2). Påkostet kassett med trykk på selve
kassetten, cover trolig gjort på trykkeri og en innspilling som
tyder på et demo studio.
Åpner forsiktig som et lavmælt Jesus& Mary Chain og girer opp på låt nr 2 uten å forsvinne fra
indirockens melankolske tilnærming med ett solid lag støy for å
smøre øregangene til lytteren. Før låt nr to avslutter i en
lavmælt instrumental bit. Lyden blir raskt flærret opp igjen men
hele tiden i et behersket tilfang som man kjenner det fra bråkebøtter
som nevnte Jesus & co, Deathcrusch og Velvet Underground.
Å sammenligne The Uptights med de
nevnte bandene blir litt urettferdig da innspillingsmulighetene til
bandet tydeligvis er mer begrenset og ditto blir muligheten til
trixing i studio fraværende. Til tross for det skinner det igjennom
at bandet har tidvis vakre låter som så absolutt vil gjøre seg i
en live situasjon. Ideene er gode og gjennomføringen er bra sett i
forhold til mulighetene. Det som trekker mest ned er lyden. Skulle
virkelig håpe de tok seg råd til bedre lydstudio neste gang og
turte å trø mer til i å skape sterkere kontraster og for all del
ikke spar på støyen i låtene. Slik som f.eks. "A Dalbert
Schwede", og heller ofre den rolige og litt melankolske
instrumentalen "Vault".
Men oppfordrer alle som liker rock med
støy på til å sjekke ut bandet, de kan fort bli en snakkis med
litt mer studioerfaring. Da er det kjekt å ha denne kassetten og
kunne si til kompisene, var det ikke det jeg sa. De kom til å bli
noe, om ett år eller to. Du bestiller den her.