onsdag, mai 06, 2020

Veislakt – Dræbe (album anmeldelse)


Kryss av 8 mai i din kalender. Da slipper Veislakt sitt fjerde album; «Dræbe» på klingende Stavangerdialekt. Det sies at alle gode ting er tre, spørs om ikke det bør omjusteres til fire, i hvertfall for Veislakt sitt tilfelle, nå når de slipper sitt fjerde album. De har aldri vert så klokketro til sin hardcoresound og aldri har de hørt så bra ut. Som alltid med de sedvanlige dryppene mot metal, slik som kompisene i Kvelertak.

Vel låt nummer to er en knallsterk versjon av Dead Boys klassikeren «Sonic Reducer». Den synges selvsagt på engelsk og versjonen står ikke ett spøtt tilbake for originalen. Den blir fulgt opp med at de prenter inn i ørene på lytteren at «We don't wanna sing in motherfucking english» på låten «We don't wanna». Utenom de to er de resterende syvlåtene på prikkfritt Stavangerdialekt.

Musikalsk setter de opp ett tett driv fra første låt til plata er ferdig. Samtidig legger de inn mange variasjoner i låtene, uten å forlate drivet og melodiene, som kryddrer låtene perfekt og gjør at de gror. Etter tre/fire avspillinger kjenner du at kjeften din mumler på Stavangersk og kroppen vil ha mer Veislakt.

Tar med at produksjonen er knallbra og gjør at platen høres like tøft ut på en skrall bilstereo og inne i stua på ett betydelig bedre lydsystem. En liten advarsel, det er sinnsykt vanskelig å holde farten med denne platen på full guffe i bilen. Du er herved advart. Tar også med at covret er klassisk pønk inspirert og platen gis ut av Fucking North Pole Records (som meldte adresseforandring i fjor fra Tromsø til Bartehovedstaden). Liker du hardcore vil du elske denne, og liker du ikke hardcore kan denne fort være den som får deg på rett kjøl.