Samleplaten KORP skulle
opprinnelig komme ut tidligere i vår som ett 10" mini album som
fulgte med kulturmagazinet Nye Oppstøt. Nå skjedde ikke det av
flere grunner, så i stedet for vinyl kommer det nå som CD EP. Så
får vi håpe at skjebnen står oss vinylfanatikere bi og at dette
kommer på vinyl etterhvert.
For å ta platen
først. Dette er en todelt sak der de tre første låtene kommer som
Melankoli og de tre siste som Kaos. Forskjellen mellom det som var
tenkt som A og B siden er da også som dag og natt. Den melankolske A
siden preges av vare, nydelige melodier fremført nesten
minimalistisk, noe som gjør at vokalprestasjonene er det bærende
elementet. Alle tre fremført live, men heldigvis er opptakene av
meget god kvalitet så den jevne lytter vil ikke reflektere over det.
De to første låtene
står Kari Rueslåtten for. Begge er fra hennes andre solo album Spindelsinn. De
som har hørt det vil snart oppdage at disse versjonene skiller seg
fra den produksjonen, men ingen radikal endring. Disse to
innspillingene er like magisk og forførende som originalene. De
viser med all tydelighet Rueslåttens fantastiske stemmeprakt og
hennes innlevelse i materialet. Dette er moderne folkemusikk, slik
bare hun klarer å formidle den. Uten tvil er hennes to bidrag mer
enn god nok grunn til å investere i denne samleplaten. Med på
kjøpet på side A får man også engelske Antimatter med en låt
innspilt live i Hellas. En vakker akustisk rocka ballade ikke ulikt
Sivert Høyem solo.
Så snur man platen
i tankene og hører på Kaos siden. Den brakåpner med Black Metal
bandet Djevel fra Oslo. Overgangen føles brutal. Er nok også
meningen så da er effekten oppnådd. Etter noen sekunders
akklimatisering tramper man villig takten og dras inn i mørket med
en vokal som blander seg perfekt inn i den lett metalliske lyden av
resten av bandet. Deretter får man to hittil uutgitte låter fra de
svenske bandene In Mourning og The Funeral Orchestra. Der In Mourning
er melodisk Death Metal går det tyngre for seg når The Funeral
Party trør i gang med sin doom metal. Begge leverer låter som står
seg fint inn i B sidens oppgave, nemlig å vise hva som forgår innen
de mer ekstreme formene for metal i Skandinavia.
Vi må nesten skrive
noen ord om Nye Oppstøt #17 som denne platen skulle være vedlagt.
168 sider i 10" format, med 168 sider i fargetrykk og en svært
smakfull layout som forsterker leselysten. Norske fanziner i det
herrens år 2017 er rett g slett blitt så proffe at hadde man ikke
vist bedre hadde man trodd dette var et kommersielt magasin med full
redaksjon som dro opp lønnsgjennomsnittet i Norge. Den gang ei.
Innholdet er spredd
utover fra musikk og kunst til inngående reportasjer om liv og
politikk i Columbia (tar for seg et land i hvert nummer som så blir
analysert igjennom flere artikler med forskjellige vinklinger). På
musikkfronten finner vi store intervjuer med Biru Baby, Aftermath &
Haavard Holm, Snorre Ruch & Thorns og Thomas Ryjord. Større sak
på Columbiansk ultra metal og nekrolog for Aage Asphaug. I tillegg
tegneserie fra Waldemar Hepstein, ord og kunst fra May Irene Aasen og
Guttorm Nordø, feministisk kunst fra Annie Sprinkle og Beth Stevens
og en sak om løsrivelse med masse mer. I det hele tatt er det årlige
nummeret av Nye oppstøt noe de fleste finner noe å fordype seg i.
Det er bare å få lest årets før neste års nummer kommer.
Det blir ikke et
fullkommet år uten et nummer av Platesamleren for svært mange av
oss. Og nå tett opp i jula kom altså nummer 122. Intet mindre.
I dette nummeret får
man fyldige og informative dypdykk i avgrensede men fullstendig
uunværlige sider av artister som Them, The Young Rascals, Savoy Brown og Led Zeppelin sine Japanske singel utgivelser m.fl. I tillegg en liten sak om plateselskapet
Incredible, som fikk ut tre singler i tidsrommet 1970-1971. Junipher Greene er backingband på minst en av de! Alt illustrert med
fargebilder av omslagene og med en grundighet som enhver nerd (og
fan) bare må la seg imponere av. I tillegg får man selvsagt faste
spalter som Agaton sax (sladder om nyutgivelser og auksjoner),
leserbrev, annonser, Yan Friis øser av sine kunnskaper, og på baksiden
Platesamlerens utvalgte. Tilsammen er det 122 sider i fargetrykk og ett innhold som burde imponere selv en aktiv platesamler som «har sett
alt». Dette er og blir pensum for alle oss som elsker nerdefakta.
Pliktkjøp rett og slett. En perfekt gave til platesamleren i deg.
Bladet kommer i et
svært begrenset opplag, og det blir ikke til salgs noe annet sted
enn via post. Eventuelt restopplag vil bli solgt på platemesser i
løpet av våren 2018. Ønsker du bladet sendt i posten må du da
sette inn kr 160,- på konto 6074.12.53588 (Bjørn Luka) (kr 170,- i
Europa og kr 180,- i resten av verden). Det er inkludert porto. Når
dere har betalt, må dere samtidig sende navn og adresse til bluka
(at) online.no Deretter blir nummeret sendt ut fortløpende når
pengene har kommet inn på konto.
Coveret er litt
missvisende da man kan tro dette er ett nytt Ministry album, eller et
nytt Blitz band, men utenom det er alt som hånd i hanske. Dette
Trondheimsbaserte bandet med amerikaneren Matt Burt på vokal, er
tilbake. Det er bare å slå fast at de bruker god tid på hvert
album (første kom i 2008, andre i 2013 og nå altså deres tredje).
Som tidligere holder
de til i indiegaten med gitarorientert melankolsk rock slik som man
husker Pearl Jam og Neil Young har gjort i sine mer nedstrippete øyeblikk. Like fullt er det
vanskelig å sjangersette bandet da de som alltid beveger seg ut av
det litt begrensete indiebegrepet, og blander inn elementer fra new
wave, post punk og en no wave inspirert saksofon som virkelig røsker
tak i lytteren. Uttrykket svinger fra låt til låt, men alle har
noen kjennetegn som gjør at albumet har en rød tråd.
Burts
særegne stemme gjør at man med en gang hører at det er Dog & Sky, gitarlyden og kompet har noe eget ved seg også, men arrangering
av låtene som bygges opp slik som man kjenner fra Patti Smith og
hennes like. Dette er uten tvil dyktige musikere og tidvis nydelige
låter. Men tekstene har hovedrollen (og de er trykt på innerposen
på LP utgaven). Lett deprimerende og ikke alt for optimistiske
klarer de å løfte albumet opp av dusinvaredungen og inn på listen
over album som skiller seg ut fra den jevne strømmen av utgivelser.
Bandet er av den typen man elsker eller hater, det er
rett og slett ikke rom for likegyldighet overfor D&S. Mye av
grunnen til det er at de gir mye men krever også noe av lytteren.
Men albumet «Death’s Got Talent» er et album som du burde sjekke
ut, og la det få noen runder på platetalerkenen for dette gror for
hver avspilling. Man kan fort bli avhengig av dette albumet, rett og
slett.
«Death’s Got
Talent» kom ut i dag og releasepartyet er i kveld i Verkstedhallen &
Lobbyen i Trondheim. Event her. Kan fort være stedet man bør å
være. Må også nevne at albumet er forøvrig på gul vinyl og CD er vedlagt og hele herligheten kommer i et rødt plastcover.
Dette bandet har
holdt på siden 2009 og gir fortsatt jernet når de har muligheten.
Etter fjorårets album og singel er de nå på tampen av 2017 tilbake
med singelen «Money». 100 første kommer med silketrykkplastomslag,
deretter uten. Alle på nydelig grønn vinyl. Mens A siden har vært
tilgjengelig på strømmetjenester siden 26 mai i år, er den nå
tilgjengelig på vinyl (fra 8 desember) i lag med B siden som hittil
har vært uutgitt.
Hovedlåten er en
typisk Blood On Wheels låt der den setter opp en uptempo rytme i
lett gjenkjennelig gitarorientert rock retning, med klare influenser
både til punk og hard rock. Det svinger fint og flott og lyden er
perfekt for denne typen musikk. Skjønner godt at låten er valgt som
A side da den har en eller annen hook som setter seg og man går
rundt å nynner på låta enten man vil eller ikke.
Der A siden sparker
ivei, roer B siden seg betraktelig ned. Ikke noen ballade
(heldigvis), men en rolig låt med inspirasjon mot noe Roky Erickson
kunne gjort på 1980-tallet. Ikke dårlig men når man først har
svidd gummi på A siden blir det til at man spiller A siden en 3 –
4 ganger til. Typisk B side som nok heller gjør seg som låt nummer
3 på side B på en LP. Ikke dårlig men litt for anonym til å sette
rockefoten i høygir.
Konklusjonen blir
uansett at dette er mer enn godt nok til å skru opp forventningene
til neste års album fra dette trønder orkesteret. I mellomtiden er
denne singelen en selvfølge for enhver som liker gitarorientert rock
med blokkbokstaver.
Musikk Fra Norge
ønsker alle lesere gledelig nyttår og tett før det en riktig god
jul. Fram til 8. januar vil det nok være ganske så rolig her inne
(kommer en plateanm. eller tre før jul).
Lurer du på hva du
skal gjøre i romjula så er to meget gode alternativer å oppsøke
Public i Bodø til Bodø Metalklubbs romjulskonsert (som også
markerer klubbens oppstandelse fra en lengre dvale) med de lokale
bandene Bædoddjos, The Prime og Bunnslam. Event her. Er man sør i
landet så anbefales Berusalems releaseparty på Halden
mikrobryggeri, også det 27. desember. Event her.
Det er nå 23 eks
igjen av den limiterte utgaven av den kommende Bærre på Jævel Vol.
3 (rød splatter vinyl) - det vil være mulig å kjøpe denne ut uke,
så lukkes salget. Denne versjonen vil aldri bli å få kjøpt i
butikk. Kan kun bestilles ved å gå via denne linken (mere info om
band/låter etc finnes også i linken)
Den spanske labelen Guerssen, har gjenutgi Bazar sitt andre album Storbyrock på nytt igjen som LP og CD!
Torsdag 24 mai 2018 starter Pønk i parken i Sarpsborg. Billettene er lagt ut for salg nå på denne linken (der er også listet opp hvem som spiller når)
Lasse Marhaug gir ut nytt album i morgen. Det har fått tittelen "Terminal B Kirkenes" og gis ut som kassett i 14 (!) eksemplarer og ubegrenset digitalt.
Himmelhøyt slapp singelen ”Er det ingen som skal straffe meg for dette?” 1.
desember. Vel verdt å sjekke ut for de som liker poprock. Samme dag
slapp popduoen Wulff-Stenseng (som består av Marte Wulff og Einar Stenseng) sin debut singel "Det går over".
Singelslippene den dagen inkluderte også singelen "F.Y.C.C"
fra Ålesundspønkerne Hella Rebelliön. Og siden sist har Hilma Nikolaisen gitt ut singelen «Merrily Merrily». Allfar har derimot
gitt ut en EP innen pop/rock sjangeren. 31 desember gir Beglomeg ut årets siste singel i form av "Kom deg over"
9. mars er Ondt Blod tilbake med sitt andre album, ”Natur” på
Fysisk Format! Vi snakker her om NordNorsk hardcore med samiske
røtter, med innstikkere fra metall. Albumet ble spilt inn i år,
hundre år etter det første samiske folkemøtet. ”Natur” er i
følge presseskrivet «...et samisk skrik fra kolonien, et kamprop
mot en fortsatt pågående fornorskning og kolonisering. ”Natur”
hyller menneskenaturens flere sider, fest og champagne møter gift og
jævelskap, infernalsk riffing forent med de mest fengende refrengene
i Norden siden ABBA. Ondt Blod viser med ”Natur” at de er en
kraft som ikke kan stoppes. Musikk-Norge burde feste bardunene.».
Med slike ord er det bare å glede seg. Før/under/etter albumet
slippes spiller de her:
2. - 3 Februar:
Trondheim Calling, Trondheim
22. - 23. Februar:
Barents Spektakel, Kirkenes
08. Mars: Ludo,
Harstad
09. Mars: Driv,
Tromsø
10. Mars: City
Scene, Alta
16. Mars: Østsia,
Kristiansand
24. Mars: Rock Mot
Rus, Andenes
13. April:
Kvarteret, Bergen
14. April: Tou
Scene, Stavanger
20. April:
Parkteateret, Oslo
03. Mai: Dama Di,
Bodø
05 Mai: BråK, Mo i
Rana
I den norske
folkemusikktradisjonen er musikken uløselig knyttet opp mot
fortellingene, og de gode fortellerne. Felespiller og komponist
Susanne Lundeng er en av de fremste folkemusikerne i landet og har
bidratt sterkt til å sette den nordnorske folkemusikken på kartet.
I 2016 vann ho Spellemannprisen for plata 111 Nordlandsslåtter -
hilsen Susanne Lundeng. Felespelar Ove Larsen var den første som tok
doktorgrad på NordNorsk folkemusikk, og er i dag professor i
musikkvitskap ved Nord universitet. Nå møter de felespiller og
vokalist Tuva Syvertsen til en samtale der de gode historiene står i
sentrum, på Nasjonalbiblioteket i Oslo i morgen. Event finner du
her.
"Disintegrate" heter Adjentist sitt debutalbum, som slippes
i morgen.
Platesamleren nr 122 kommer ut rett oppunder det store gaverushet til
jul. Gjennomgående i farger i A5 format (for eventuelle nykommere),
og hele 122 sider tykt. Selvfølgelig er bladet i svært begrenset
opplag, og det blir ikke til salgs noe annet sted, enn via post.
Eventuelt restopplag vil bli solgt på plaemesser i løpet av våren
2018. Ønsker du bladet sendt i posten må du da sette inn kr 160,-
på konto 6074.12.53588 (Bjørn Luka) (kr 170,- i Europa og kr 180,-
i resten av verden). Det er inkludert porto. Når dere har betalt, må
dere samtidig sende navn og adresse til bluka (at) online.no Også
dette nummeret vil bli sendt fortløpende når pengene har kommet inn
på konto.
Forhåpentlig med start av utsendelse i slutten av denne uka. Da bør
det være i postkassa før jul. I dette nummeret nevnes følgende
lesestoff: Incredible Records - ganske så ukjent norsk selskap, Them
- alle skandinaviske singler + veldig mye mer, Led Zeppelin - Alle
japanske singler, Yan Friis og et T.Rex album og selvfølgelig mye
mer.
Som før nevnt
kommer In Vain sitt nye album «Currents» ut 26. Januar. I
mellomtiden kan man nyte videoen til «Seekers Of The Truth»
Tromsø har fostret
mange pønkaband oppigjennom tidene, og av og til oppløses de og
restene av flere band finner hverandre og ender opp i en lokal
«supergruppe». Det er historien til Htlrsntzl.
Etter de debuterte i
oktober 1999 ble ishavsbyen aldri det samme igjen. Ryktet om dem
nådde lengre enn de klarte å omforme i turneer eller i utgivelser.
Det eneste de fikk ut var en hjemmebrent CDr i et ekstremt lite
antall (hvor mange diskuteres ennå). Lang historie kort, nå har
Fucking North Pole Records tatt "Fry Your Local Htlr" og fått den smeltet om på
vakker vinyl. Vi snakker her om en seks-spors 10» mini album med det
som finnes av opptak med Tromsølegendene.
Så første
spørsmålet blir da selvfølgelig, har dette livets rett, og ja det
har det. Lyden er litt tam her og der, men det tar bandet igjen med
iver, spilleglede og låter som får foten til å rampe takten og
hodet til å nynne med. Musikalskt åpner de med en køntripønk (!)
låt som svinger som bare faen. Enhver mer eller mindre pønka lytter
er definitivt kommet i stemningen etter å ha hørt den.
Deretter får man
den ene pønka låta etter den andre og hele veien skinner det
igjennom at bandet har hentet inspirasjon fra det meste av det som
har skjedd i rockens historie fra 1950-tallet og frem til april 2001
når dette ble innspilt. Dette er rett og slett bunnsolid pønk rock
med bånn pinne både på taktslagene og i tekstenes lett
gjenkjennelige provokasjon.
Selvsagt innkjøp for
enhver som er opptatt av norsk kvalitetsrock og ikke minst hvis man
er ett fnugg opptatt av pønk, jepp god gammaldags pønk, som her og
der grenser så snarest opp mot hardcore, uten å skli over i den
avarten. Kudos til Fucking North Pole Records for å ha gjort dette
tilgjengelig igjen. Denne gangen kom de 100 første på rød vinyl
(kun tilgjengelig på forhåndssalg) og de resterende ble lagt ut med
god gammeldags svart vinyl fra imorges av. Løp og kjøp.
Nå debuterer
Christopher Nielsens som avantgardekomponist med albumet Enfant Terrible – en tegneseriekomposisjon tolket på plate. I den forbindelse inviteres det til slippfest og konserter
på Misfornøyelsesbar i Oslo.
Enfant Terrible ble
unnfanget som en del av hans prosjekt - å uttrykke seg i løpet av
ett år (2014), i så mange kunstarter som overhodet mulig, med det
formål å bli notert i Guinness rekordbok. Enfant Terrible skulle
dekke den av de 9 kunstarter som er musikk. Fire utøvende av
elektronisk musikk har tolket verket som nå foreligger på plate fra
i dag av. Forsøket på å komme i Guinness rekordbok falt i fisk, da
"kunst" tydeligvis ikke er en målbar enhet. Komposisjonen
er uansett et håndfast produkt, vinylplate med fire tolkninger er nå
klar og den er vedlagt hefte med tegneseriekomposisjonen. Tittelen
henspeiler på kombinasjonen tegneserier og elektronisk abstrakt
musikk, eller støy (noize), en kunstart og en musikksjanger som
begge sliter med et hårete rykte. De to kombinert burde avstedkomme
bakoversveis. Lytt til plata, følg med på tegneserien og få en
totalopplevelse.
BJØRN HATTERUD er
en velkjent noiseutøver og komponist under eget navn og som
Maskinanlegg. I tillegg er han en konseptuell artist og kunst
kritiker mm. Han er nok mest kjent for sitt samarbeid med den tyske
kraut legenden Conrad Schnitzler.
SKRAP består av
duoen Anja Lauvdal og Heida Mobeck og er aktive i en rekke andre
prosjekter som Skadedyr, Broen, Moskus og mange andre. Deres
hovedprosjekt er uansett SKRAP duoen. Her utforsker de enhver kjent og
ukjent musikalsk form, eller mangel av form.
JØRGEN TRÆEN er en
Bergen basert produsent og keyboardist i prosjekter som Sir
Dupermann, Golden Serenades og House Of Hiss mm. Hans karriere har nå passert
30 år i et spekter fra pop til eksperimentel musikk.
Kveldens program på
Misfornøyelsesbar (gratis inngang)
kl 18-21 Christopher Nielsen
spiller plater og signerer skiver
kl 21 Konsert med
Taxgorkhan
kl 22 Konsert med Gladvold & Grønn (Håvard
Volden og Daniel Meyer Grønvold)
kl 23 (og ut i de sene
nattetimer): Christopher Nielsen, Lars Mørch Finborud og Lasse Marhaug spiller plater.
Noen stenkast unna befinner Dortmund
Bodega seg (i hvertfall kun et stenkast fra Grønland
politistasjon). Der i gården markeres ANUS HORRIBILIS 2017 med en
heidundrane salgsutstilling og fest! Der stiller Chr Nielsen (etter
eget utsagn) «...noe gammalt ræl som jeg har til overs fra
fiaskostøkket Holocaustmusikalen på Thorshovteateret som selges
unna for å betale gammal gjeld! Det er bilder fra installasjonen
Auschwitz Themabar som for anledning er hentet fram for å ta seg av
ølfestivalen, med tanke på hva vi har i vente! Julegavetips!
Fornuftige priser på kønsten. Løp ned, drikk øl, hør på musikk
og kjøp bok og kjøp kunst!»
Her er åpningstider og
program:
Fredag 8/12 19:00 - 01:00 DJ HariFuzz (HaraldFossberg).
Lørdag 9/12 14:00 til 01:00 Joakim Kjørsvik
Signerer & leser fra sin siste bok:"Folk jeg husker". DJ's
Oslo Mod Army + DJ Zuppa d'Ottone
Søndag 10/12 14:00 - 20:00 DJ
Nonfigurativ (Chr Nielsen).
Det kommende albumet til Norsk råkk har fått tittelen Helgardert. Det vil bli gitt ut på flunkende flott vinyl og på alt av strømmetjenester. Som om ikke det er nok er man med i trekningen av en ekstremt limitert 7" picture disc hvis man forhåndsbestiller albumet her. 7" blir bare presset i seks eksemplarer! Så det sier seg selv at de som vil ha bandets utgivelser komplett bør bestille minst ett ex for å være i nærheten av å sikre seg denne 7"eren. Trekningen skjer forøvrig 15 januar så husk å bestille i god tid før den datoen.
Julenummeret av
Goldies skal være trygt framme i alle abonnementenes respektive
postkasser. Alle andre kan sporenstreks bestille ett abonnement, for dette
må enhver platesamler ha fire ganger i året. Og tradisjonen tro
inneholder julenummeret et vakkert julekort med hilsen fra redaktøren
himself. Nesten verdt prisen alene.
#47 (står 46 på
omslaget, men er #47) inneholder som vanlig faste spalter som
gullsitater og oppgulp, Auduns blinkskudd (denne gang en ung Anita Hegerland), auksjon-snytt, Scandinavian Battle osv, i tillegg til
utfyllende sak om det som ikke var kommet med i en tidligere
Marmalade sak, mens hovedsaken i dette nr er The Foundations, i
tillegg til saker som en hylles til albumet S.F. Sorrow med Pretty Things og en sak om Bibbi Engh. I tillegg fortsetter føljetongene om Oscar Records og
Prog rock.
I tillegg intervju
med storsamler og plateforhandler og utgiver av det tidligere
samlemagasinet Vinyl mm Jørn Andersen. Han har begynt å forberede
seg på pensjonisttilværelsen med å selge ut deler av sin samling!
Er jo selvsagt verdt et nærmere innsyn i hans tanker bak en slik
handling. Vi samlere har jo en tendens til aldri å få nok.
allEars 2018 er her
snart. Programmet er 98% i boks. For første gang prøver festivalen
å finansiere delvis med hjelp av crowd-funding. Hvis du går inn å
bidrar er du med å investere direkte i festivalen , og med på å
støtte det internasjonale miljøet for improvisert musikk. Alt av
penger som kommer inn på denne måten går uavkortet til artistene
og til å betale utgiftene til festivalen. Som vanlig er det et
sterkt program med en mix av norske og internasjonale artister.
Det skjer i morgen (lørdag 2. desember) i hovedstaden, nærmere bestemt på Nr. 58. Event her. Tredje året på rad på samme arena. Herlig med tradisjoner.
NordNorge er full av
folk som er på et internasjonalt nivå. Med minialbumet "Part
I: Daggers" viser Tromsøbandet Heave Blood & Die at de
definitivt ikke ligger noe tilbake fra det internasjonale toppsjiktet
innen den mer stoner orienterte godteposen av artister og band.
I morgen slipper de
et minialbum (digitalt) som utgjør halvparten av det som skal bli
deres andre album «Vol II». Hele albumet kommer 19 januar på CD/LP
og digitalt. Inntil da må man nøye seg med halvparten. Men er den
andre halvdelen i samme klasse som dette kan man vente seg ett
knallsterkt album som setter en standard inn i det nye året som er
skyhøy.
Låtene er varierte
fra den mere lavmælte (i dette selskapet i hvertfall) låten «Wealth
Is Nothing». En låt som begynner rytmisk og rolig og som bygger seg
opp mot noe som kan sammenlignes med noen av de mer rolige låtene
til Kollwitz. Et mørkt og dystert musikalsk univers som på samme
tid både er fascinerende og skremmende vakkert. Andre låter er mer
mot noe Converge kunne ha gjort. Språket er i hovedsak engelsk, med
norsk på låten «LXXX». Kan Skambankt kan vel HBD ta i bruk
morsmålet på vei mot internasjonal suksess? For veien mot Verden
burde være klappet og klart med så sterke låter og med et så
egendefinert musikalsk uttrykk.
Låtene er
knallsterke, og varierte uten å miste den berømte usynlige røde
tråden, som gjør at man umiddelbart hører at låtene har en
sammenheng, men samtidig skiller seg godt fra hverandre. Dette er
rett solid håndverk fra komposisjonen og teksten blir laget til
siste tone har fullført sin ferd igjennom miksebordet. Det er bare å
glede seg til man får hørt hele albumet, for det halve er mer enn
nok til å skru forventningene til værs.
Roots/
americanabandet Hollow Hearts fra Nord-Norge ble etablert i desember
2016. De har siden debuten gitt ut
singelen "Losing Heart", turnert og nå spilt inn sitt
debutalbum. Første smak fra det kommende
debutalbumet (slippes mars 2018), er altså den lavmælte og vakre
«Into The City».
Låten har typisk
rootspreg med steelgitaren som fyller ut lydbildet på en svært
behagelig måte. Dette er som de fleste andre sjangre overbefolket,
så å skille seg ut og fange publikums gunst, krever dyktighet og
gode melodier (noe de har) og en god porsjon flaks. Det er dessverre
ikke nok å være dyktig som bare f. At denne kvartetten kan sitt fag
hører man fort. Låten er også så fengende at en gjennomsnittlig
radiolytter burde nynne i vei etter en lytt.
Lytter man mer enn
en gang hører man at singelen er godt produsert med akkurat nok
åpent lydbilde til at man kan fordype seg i arrangeringen (for de
litt mer spesielt interesserte) eller bare la seg fenge av låtens
catchy hook. B-siden «Sing, Sing, Sing» følger opp om enn i en mer
rocka stil. Tilsammen blir dette en nydelig 7” vinyl (slippes også
digitalt) som burde gå rett hjem og ligge under mangt ett juletre i
år. Denne kan man trygt gi til foreldre eller til seg selv. Singelen slippes 1.
desember av Westergaard Records.
På relativt kort tid har bandet
utviklet et godt renommé, og gjort seg synlige som et av bandene «å
følge med på». Kan fort bli the next big thing fra NordNorge, så at de dukker opp på en festival eller konsertarena nært deg i løpet av neste år, er meget sannsynlig. Er bare å merke seg navnet å sjekke ut singelen fra førstkommende fredag.
Singelslippet feires med en liten førjulsturné
som starter i ettermiddag!
29. november @
Backbeat, Tromsø: In store-konsert og førpremiere på singelen
30. november @ Mono,
Oslo: splitkonsert med The Northern Belle
1. desember:
hemmelig location.
2. desember @
Antikvariatet, Trondheim
3. desember @
Blårock, Tromsø: Konsert, platesignering, overraskelser og
pepperkaker
"P3 Gull var ikke annet enn en ekstravagant feiring av P3 hvor deres eksklusive gruppe av venner var invitert. Alle andre stod ute i kulden og tittet gjennom vinduet og tenkte: «Men er ikke vi også Musikk-Norge?» "
Har ikke for vane å poste andres meninger, men denne var innertier. Dessverre er det alt for mange "P3" rundt omkring i Norges land som bestemmer alt for mye.....
Siden lanseringen av EPen «Riven Liaison» i 2014 har Adjentist
jobbet med sitt andre album «Disintegrate». Albumet slippes
15.desember 2017 gjennom Rob Mules Records. I følge presseskrivet så
leverer bandet «....en unik fusjon av melodiske refrenger og
ambiente lyder som skaper en egen atmosfære med smadret sammen med
store og mørke riff som danner hele fundamentet. Skiva er som et
oljet maskineri – tight og rått. Den viser det brede spekter av
energi, karisma og beinknusende rytmer og riff bandet brenner for. De
er annerledes. De er tung. Tung som faen.»
1. Desember slipper General Forsamling sin nyeste EP;
«Frykten for å leva». Dette er en virkelig mørk reise
som inkluderer låten "Gje faen i dæ" som er en versjon av
en av slagerne til Sandnes-gruppen Ingenting, her i en meget mørkere
versjon. Det ingenting med EPen som er happy i følge presseskrivet.
I seg selv en teaser som burde få noen og enhver til å sjekke ut
utgivelsen.
Turbonegro er
tilbake med singelen «Part III: RockNRoll Machine» som er første
smak av hva man kan forvente av deres neste studioalbum som kommer 2
februar og har fått tittelen «RockNRoll Machine» Ut på tur skal
de også.
09.02: Folken, Stavanger, NO
10.02: USF Verftet, Bergen, NO
16.02: Studentersamfundet, Trondheim, NO
17.02: Rockefeller, Oslo, NO
02.03: Koko, London, UK
03.03: Paradiso Noord, Amsterdam, NL
09.03: Debaser Strand, Stockholm, SE
10.03: 50 36, Berlin, DE
16.06: Download Festival France, Paris, FR
EgoAlter
slapp nettopp låten "Bare Én" i en stil de kaller poprock
med arktiske tekster. En gjeng Oslo-innflyttere fra Finnmark, Bodø
og Ås fant hverandre i et lydbilde bestående av enkle piano- og
gitarkomposisjoner, der gode og catchy melodier står i fokus. Bandet
slapp sin første singel "Hold Pusten" i oktober, og har
flere suksessfulle konserter på samvittigheten.
IN
VAIN har nettopp sluppet
singelen «Seekers
of the Truth», som er første låt fra deres kommende album
«Currents», som
kommer 26 Januar til neste år! Mens Skambankt har nettopp gitt ut
singelen «Fremmed i
En Fremmed Verden» som også inkluderer låten «Balladen om deg».
Jazkamer
har nå lastet opp det meste av sin katalog på sin Bandcamp. Svært
mye musikk til en billig
penge.
Wild Man Riddim fra Oslo er
ute med rykende fersk utgivelse "Worldwide Frequency"
på Brixton Records. Bandet består
av skaveteraner fra band som No Torso, The Phantoms, Frank Znort Quartet og Los Plantronics. Den finnes selvfølgelig på
strømmetjenester og kommer på vinyl/CD etterhvert. Bandet sikter mot
Europa i sommer hvor ska/jazz/reggae scenen har fått godt fotfeste,
men ser seg også om etter nye jobber i Norge og omegn.
Føler du deg som en
cowboy i julestria? Da er du kanskje klar for å legge ut på en
musikalsk reise med John Waynes datter! Haakon Ellingsen alias
Ellingsongs slapp nylig sin første singel fra et 12 låters album
som kommer i april/mai neste år (LP/strømming). Stilen er
country-pop-vise og inkluderer folk som; Lars Lillo-Stenberg på
bakgrunnsvokal, Gaute Storsve (Wesserbergland) på bass og el-gitar,
Kjersti Løken på trompet, Lars Fredrik Frøislie (Wobbler,
Tusmørke, White Willow mm) på trommer, tamburin, munnspill og produsent, mens
Haakon Ellingsen (The Last James) styrer resten.
Dark Times slapp
nylig sin første video (og singel) til deres andre album, som først
er i butikkene i mars til neste år.
Nasjonalbiblioteket tar vare på alt som gis ut av musikk i Norge.
Alle som gir ut CD-er og vinylutgivelser i Norge skal etter
pliktavleveringsloven
avlevere to eksemplarer til oss. Utgiver er ansvarlig for å
avlevere, men blir utgivelsen distribuert av Musikkoperatørene tar
de seg av dette. Finner du ikke dine utgivelser i vår database,
er det fint om du kan sende to eksemplarer av hver
utgivelse til oss.
Ta kontakt hvis du ønsker hjelp i forbindelse med dette.
Nasjonalbiblioteket tar også vare på alle typer omkringliggende
musikkrelatert informasjonsmateriell, som plakater, løpesedler og
flyveblader. Har du noe av dette liggende som vi ikke har mottatt fra
deg tidligere så tar vi gjerne imot to eksemplarer til våre
samlinger.
Da er det klar, det
blir en ny Bærre på jævel. #3 er snart klar med 20 nye låter som
viser ett tverrsnitt av hva som har skjedd i NordNorge. Som vanlig
kommer den på vinyl i forskjellige utgaver. Denne gang både med en
rød og svart splatter utgave som bare er mulig å kjøpe på
forskudd og en med gul vinyl som vil bli for salg over disk. Begge
kommer med en DVD med en pønkdokumentar på.
Benjamin Finger er
en artist som har hatt en sterk produksjon bak seg som soloartist over flere år og
som Musikk fra Norge har fulgt med stor glede. Tidligere i år kom
han med et album basert rundt improvisert piamo musikk i form av
«Ghost Figures». Nå er han med sitt nyeste album «For Those About To Love» tilbake i et mer søkende og småeksperimentelt elektronisk
landskap, slik vi mere er vant til å høre han.
Der flere av hans
tidligere album gjerne har hatt et litt innadvent preg og med litt
depressive tendenser, så åpner Finger seg med dette albumet og vender det andre
kinnet til og omfavner kjærligheten. Med det kommer det en varme i
uttrykket som ikke har kommet så klart fram før. Når det er sagt
er dette helt klart et album som føyer seg inn i den tradisjonen
Benjamin Finger har vært kjent for. Man kjenner så absolutt igjen signaturen i musikken, men samidig er det en utvikling i lydbildet.
På flere låter
kommer vokalene til Inga-Lill Farstad og Lynn Fister inn og løfter
virkelig lydlandskapet inn i en drømmeverden. De er virkelig prikken
over ien. En låt som «Ultraviolet Light» må da være en av de
vakreste "ballader" som er gjort på år og dag. Skjør, vakker,
drømmende og smyger seg inn under huden og varmer mer enn en
radiator noensinne har klart.
Finger har også på
dette albumet dyrket sin gode smak når det gjelder å
eksperimentere, noe som kommer svært godt fram på en låt som
«Eyeball Humidity». Låten er bygd opp på lydcollager og en synth
med 80-talls lyd som kjemper om lytterens oppmerksomhet og således
kommer i bølger som avbryter hverandre.
Albumet er variert
og lekende i sitt uttrykk, men også helhetlig og innbydende. Det
kommer nok ikke inn på VG listen men burde absolutt bli plottet inn
på spillelisten til den gjennomsnittlige leseren av denne bloggen,
for dette er øregodt så det rekker og holder.
I tillegg til å
være meget godt produsert er innpakkingen svært smakfull og står i
stil med innholdet. Alt i alt en perfekt julegave til den som har alt
og fortsatt er åpen for å drømme seg vekk i ny og vakker musikk.
Kommer som CDr i begrenset opplag og som digitalutgave.
På instagramkontoen MOLDEPUNX er det nå kommet bilde av coveret til den kommende dobbel LP utgaven av den svært ettertraktete samlekassetten "Then Molde Punx GoMarching Out".
Kassetten kom ut i 1983 og var som tittelen tilsier, en samling av datidens pønkeband. Av bandene var det ett fåtall som fikk gitt ut egne utgivelser eller kom med på vinylsamlere, men bak bandnavnene skjuler det seg folk som senere skulle bli svært sentral i Blitz sitt musikkmiljø utover 1980-tallet. Således er dette en samling som er obligatorisk, ikke bare for Molde folket, men også for alle med ett ekstra stort hjerte for norsk hardcore. Vi kommer selvsagt tilbake til denne utgivelsen når den utgis.
Et band som
utbasunerer bandnavnet sitt og kaller seg DETBLIRVÆRRE må man jo
bare lytte på. Albumet med det fjellstøtende navnet «Fjellpønk»
er da også verdt mer enn en lytt.
Det kommer utrolig
mye bra musikk i Norge og da sammenlignet med alt som foregår, også
på den internasjonale scenen der disse artistene/bandene opptrer.
Siste utgivelse i denne floraen er altså «Fjellpønk». Et svært
utypisk album, selv i norsk standard. Utypisk da det ikke lar seg så
lett kategorisere i en bås. Uvanlig da de gjør eksperimentell
musikk basert på svært rocka rytmer med en jazza line up og høres
mer avantgarde ut enn noe annet. Pønk begrepet er innen jazzen et
begrep på å utfordre seg selv og sjangerfanatikerne, det klarer
DETBLIRVÆRRE helt klart.
En pønkfanatiker
vil nok høre at dette er inspirert av opprørstrangen som er
drivkraften i den sjangeren, men der vil nok de fleste stoppe opp å
vende denne kvartetten ryggen, for dette er lettfattelig ved første
åpne sinns lytt, men ved andre og tredje dykker man bare lengre inn
i musikk som utfordrer lytteren på en svært intrikat og tidvis
krevende måte.
Når en og samme låt
bringer tanker til no wave, frijazz og eksperimentell metal og høres
aldeles ikke sånn ut vet du at du har funnet gull. I hvert fall for
den som er trygt plassert utenfor VG listen, men innenfor rekkevidde.
Dette kunne ha vært et litt støyende soloprosjekt fra noen i Wire
på 1980-tallet eller noe James Chance and the Contortions gjorde en
sen nattetime når de jammet fram et ekstranummer i pur vellyst.
Sjelden har det vært
vanskeligere å beskrive et album enn dette. Det er både jazz og
ikke jazz, med en kraftig dose rock (i en eller annen bisarre utgave)
og innflytelser fra støymusikken. Alt flettet rått og brutalt i en
var og vakker utgave. Det er inntrengende til tider, men på en
respektfull måte. Det er ingen musikalske jump sceare her. Det er
ingen ballader for å få spilt platen på radio. Det er ikke noe
annet enn pur spilleglede og utforskertrang fra ende til annen. Det
er rett og slett smått geniale 41 minutter man får servert.
Albumet kommer i 200
eksemplarer på vinyl og deretter ubegrenset nedlasting. Liker du
musikk (og det gjør du siden du leser denne bloggen) så bør du
bruke de neste 41 minuttene av ditt liv til å høre dette albumet.
Mange vil nok finne dette lite tilfredsstillende og det er helt
greit, men mange vil nok finne dette forfriskende og vitalt og
akkurat det de trengte.
8. november i år
kom det en presisering fra Politidirektoratet på alkoholbruk ved russefestivaler og andre festivaler. Dette rammer svært hardt mot
festivaler som arrangeres i rurale strøk, der folk er avhengig av å
bo i telt/campingvogn etc. i motsetning til russarrangementer som
arrangeres som oftest i urbane strøk.
Reaksjonene har ikke
ventet på seg, der Norske Konsert Arrangører har engasjert seg. NRK Sapmi har også en sak som viser hvor skadelig dette er for samiske
festivaler i Finnmark. Og det er selvsagt flere som har reagert på denne saken.
Det er selvsagt beklagelig at direktoratet ikke har innhentet nok informasjon fra berørte organisasjoner og arrangører før man kommer med en slik innskjerping. Forhåpentligvis er det mulig å justere denne endringen snarest mulig.
Anders Buaas har med "The Witches of Finnmark" gjort et
instrumental album som står i rockens tegn. Først litt heavy
inspirert, deretter mer prog orientert. Alt inspirert av en bok om
hekseprosessene i Finnmark ,”Ved porten til Helvete”, av
historiker Rune Blix Hagen. At musikere lar seg inspirere av skrevne
ord har skjedd før men at det skal lages en triologi om
heksesprosessene i Finnmark i toner må da være første gang?
Dette er som sagt
det første av tre album som har dette temaet. Å formidle innholdet
i boken i musikk uten vokal er krevende, og det er nok det eneste
lille minuset i denne anmeldelsen. Når man ikke har lest boken så
er nok musikken ikke nok beskrivende, men det er mulig at selve
prosessen vil bli mere framstilt i senere deler av triologien. Man
får ikke følelse av å være i et levende helvete (man brant tross
alt folk levende på bålet), selv om stemningene helt klart har
mørke trekk over seg.
Uansett er dette
meget vakker musikk som er velprodusert og som virkelig er
lyttervennlig. Hver låt har sitt eget musikalske univers, som til
tross for det blir holdt sammen av gitarspillet som går som en rød
tråd igjennom hele albumet.
Første låt er
lavmælt og litt udefinerbart men etterpå kommer tittellåten til
albumet, hvor det kommer tydelig inspirasjon fra da metal ennå het
heavy metal. På låt 3 kommer virkelig inspirasjonen fra hans store
idol Mike Oldfield fram, kombinert med litt Grieg. Med den låten
kommer det også frem et musikalsk stilskifte som bringer tankene mer
mot prog og en touch av jazzrocken til Al Di Meola, kombinert
med gitarspill inspirert at en artist som Yngve Malmsteen. En
tendens som holder seg ut albumet. Selv om det svekkes på siste låt
som er en versjon av «Til ungdommen».
På
albumet har han fått med seg Are Gogstad (bass) og
Rune Erling Pedersen
(trommer). Resten
står Buaas for. 2. februar 2018 skal han fremføre hele albumet
live, og da er de tre nevnte med, samt at Henrik Madsen (perkusjon/synth)
og Bjørnar Marthinsen (gitar/synth)
fyller ut lydbildet. Event for den hendelsen finner du her.
Alt
i alt et meget spennende bekjentskap som burde appellere langt
utenfor progkretser og i hvert fall favne enhver med hjerte for rock
i alle sine ubegrensete retninger og utfall. Det gledes allerede til
å høre neste album som etter planen skal være klart til neste år.
Albumet har vært ute på strømmetjenester en stund, og i disse
dager kommer den også på CD og vinyl. Sistnevnte har
han fått tilskudd fra Larvik Vinylklubb til å utgi.
Det er drøssevis med festivaler i Norge, det har vel de fleste fått med seg. En av de mest seiglivete er uten tvil Sprø musikk festivalen i Arendal.
I år (som stort sett hvert år) er det en salig blanding av gamle travere og nyere artister. Navn som Brød og sirkus (i relativt ny utgave), Im nebel og Famlende forsøk er kjente og kjære navn som har spilt på festivalen før og som nå gjester den på nytt. Navn som Pechblend, Kråkebollane og Sølvkre er såpass obskure at det er vanskelig å finne noen kilde på hvem eller hva de er.
Alltid hyggelig på Sprø musikk. I år foregår festivalen på to scener på samme dag (9 desember) på Munkehaugen scene i Arendal. Billetter til årets festival kjøper du her og event finner du her.
Magnus Silsand
Skulbru (1991-2017), mest kjent som Magnus Bein, er død, kun 26 år
gammel. Opprinnelig fra Leknes, og har etter det hatt adresse en
rekke plasser. De siste årene har han hovedsaklig bodd i Bodø, hvor
han har gjort seg sterkt bemerket i musikkmiljøet og av mange spådd
til å bli den neste store artisten fra byen.
Som 17-åring
begynte han å studere ved musikklinja i Narvik. Med det startet han
for alvor på en musikk karriere som brakte han rundt i landet på
festivaler og egne konserter. Først bare som Bein,
deretter som The Brain of Bein. Som det gjort konserter og lagt ut
låter på internett. Etterhvert fikk han med seg musikere for å
bedre fremheve hele lydbildet. Samtidig skiftet soloprosjektet navn
til Bein & The Vibe Circus og ble et permanent band med adresse i
Bodø. Som det debuterte de på Kanonrocken på Sinus, 8 juni 2013.
Samme året spilte de på bl.a. Parkenfestivalen og i november på
Bodø HardCore Festival. I februar 2014 vant de BoLarm og fikk som
premie spillejobber på Slipen scene på Rognan, Trænafestivalen og
på Rootsfestivalen i Brønnøysund det året. I august 2014 ble de
oppløst.
Etter dette gikk han
solo igjen som Magnus Bein og har gjort en rekke konserter. Samtidig
ble han involvert i elektronika prosjektet Identisk entitet, og
medvirket på deres tre utgivelser i 2014 og 2015. Alle på Draug Media. Men det var soloartisten som folk hadde mest forventninger
til.
I 2015 fikk han
100.000 kroner fra fondet «Stjerneløft» som skal løfte fram og
videreutvikle artister i Nordland. Pengene ble
brukt på å gå i studio i Oslo med meget rutinerte musikere og
Kjartan Kristiansen (fra Dumdum Boys mm) som produsent. Resultatet ble to utgivelser som Magnus
Bein. Først singelen «Waited Too Late» i september 2016, og
måneden etter kom EPen «Creatinga persona – part 9328».
Han gjorde sine siste konserter under
Kulturnatt i Bodø sentrum 13. oktober i år.
Det er uten tvil et stort talent og en folkekjær artist som nå har
gått bort. Han vil bli husket og sterkt savnet. Hvil i fred.